Norsk språk emne

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

Landsmaalets grammatik gjennemgaaes i sine hovedtræk i 1ste klasse.

Analysen kan knyttes til eksempelsamlinger eller til det almindelige læsestof; dette bør da vælges av det stof som elevene er fuldt fortrolige med. Man kan ogsaa benytte mundtlig dannede eksempler, som kan skrives op paa vægtavlen, eller eksempler fra de skriftlige arbeider.

3. Grammatikk.

Mer om hovedog bisetninger; substantiviske, adjektiviske og adverbiale bisetninger.

3. Grammatikk.

Gjennemgåing av de ordklassene som ikke er gjennemgått før.

3. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Preposisjoner, adjektiver — nå også som predikatsord —, pronomener, nå også i avhengig fonn.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til übestemt og bestemt form

Å kunne føre substantivet tilbake til übestemt og bestemt form entall ved hjelp av den übestemte og bestemte artikkel. Å finne substantivets kjønn ved hjelp av den übestemte artikkel. Å kunne føre verbene tilbake til infinitiv ved hjelp av infinitivsmerket å.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Men ein elev som skriv hovudstilen (i skolen og til eksamen) i ei anna målform enn fleirtalet i klassen, skal ha all den rettleiing som det er rimeleg høve til å gje han.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket og sidemålet.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En samler først øvingene om de viktigste forskjellene i rettskrivning og formverk og finner fram til enkle regler.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Ofte taler læreren eller noen av elevene en annen dialekt enn den som brukes på stedet.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Det er nødvendig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget bør ein i tilknyting til dei tekstane ein les, gjere …

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Ein må ikkje krevje at elevane skal lese tekstar på sidemålet før ordbileta har festa seg i hovudmålet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein bør arbeide med å finne likskap og ulikskap mellom bokmål og nynorsk når det gjeld ordval og ortografi.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Elevene må få arbeide med språkstoff fra ulike målformer.

2. MÅL

- utvide sitt norske ordforråd, skaffe seg kunnskap i norsk språklære og gjennom muntlige og skriftlige øvinger lære seg særtrekk i norsk uttrykksmåte og setningsbygning

SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Meir grunnleggjande kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskriving. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slag tekstar sjølv.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

klasse, dessutan: Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordtilfang, ordval, ordvariasjon, ordlaging, ordklassar, ordbøying (substantiv, verb). Stadnamn, personnamn. Rettskriving av ord, ordliste. Setning og teiknsetjing. Flytting av ledd i setninga.

LITTERATUR

hovedmål sidemål 1.–2. skoleåret 1/1 3. 5/6 1/6 4. 3/4 1/4 5.–9. 2/3 1/3

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 4.-6. klasse

Utvidet kjennskap til hva som er likt og ulikt i de to målformene.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Fra 5.-6. klasse ser de etter hvert hva som er likt og ulikt i de to skriftlige målformene.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposi- sjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål–dialekt. Språklige endringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur – norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… nokre stilistiske omgrep som er nødvendige i arbeidet med språk og tekst ha grunnleggjande kunnskap om formverk og språkføring i hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d. tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt -kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (fagspråk, gruppespråk, dialektar, sosiolektar og slang)

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk og bokmål

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

TUNGHØRTE

Dette betyr å utvikle ordforråd og ferdigheter i å bruke språkets grammatikk-, setningsog tekstbyggingssystemer.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk og kunnskap om grammatikk, tekststruktur og sjanger i samtale om og bearbeiding av tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og reflektere over statusen til de offisielle språkene i Norge i dag