Norsk språk emne

III. Det mundtlige foredrag.

I grammatik optages til nærmere gjennemgaaelse saadanne punkter som har betydning for sprogets skriftlige bruk.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Enkle setninger, subjekt og predikat. Substantiv med artikkel. Verbum. Ikke definisjoner. 4. skoleåret. 1. Taleøvinger, knyttet til lesningen og oplæringen ellers. En legger særlig vekt på at barna lærer å tale i sammenheng. Rettledning og særskilt øving i stemmebruk m. v. som før.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

1 5., 6. og 7. skuleåret skal elevane læra å bruka dei namn som er førde opp her og som ikkje står i parentes.

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

Frå skoleåret byrjar og til jul kan det høva å samla arbeidet om hovudmålet, og eit par månader etter nyttår om sidemålet.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Men en må være oppmerksom på at for en del elever kan det være naturlig å bruke sideformer.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassetrinn fører en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Dei må få kjennskap til sidemålet, og dei bør venje seg til å forstå ulike dialektar.

5. VURDERING

Prøver i sidemålet skal vere enklare enn prøver i hovudmålet.

EMNEPLAN › 3.3. Kommentar til emnelista

Elevene bør få bruke sin egen dialekt og få forståelse for verdien av dialektene og av god muntlig språkføring.

C. Arbeidsteknikk

Språkhistorie, norrønt og norske dialekter: Noe kjennskap til de viktigste dialekttrekkene i Norge bl. a. jamvekt, tjukk-1, palatalisering , bløte konsonanter, monoftongering , tonelag, og til de viktigste dialekt- grensene.

SPRÅKLÆRE

Høyere opp i skolegangen bør elevene få lære om striden om et språkspørsmål og språkreisning i norsk historie.

SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Meir grunnleggjande kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskriving. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slag tekstar sjølv.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få innsikt i korleis vi endrar og varierer språkbruken etter samanheng og situasjon.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Likhet og ulikhet i de to målformene: Elevene venner seg tidlig til å legge merke til at vi snakker ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… i tale og skrift. Ord som passer sammen, ord blir til setning. Tekst og tekstelementer: Navn på genrer som blir brukt. Se hovedforskjellen på fortelling, dikt, skuespill. Skjønnlitteratur og sakprosa. Større språklige sammenhenger: Oppmerksomhet mot ulik talemåte og ulike talemål – før og nå, her og der, liten og stor. Jeg selv og språket mitt. Skrift er annerledes enn tale.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

5 ulike dialektprøver med dette siktemålet ha kunnskap om sosial variasjon i språket ( t.d. sosiolektar, gruppespråk og fagspråk ) ha kunnskap om stilistikk og tekstsamanbinding og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med tekst og språk ha kunnskap om argumentasjonsteknikk og kunne nytte denne kunnskapen i tekstanalyse og arbeidet med tekstar ha noko kunnskap om viktige skilnader mellom norsk …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… skriving ha kunnskap om dei viktigaste dialektmerka og kunne bruke denne kunnskapen i heimfesting av dialektar ha kunnskap om sosiale variasjonar i språket kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om elementær litteraturteori og kunne lese og analysere ulike slag tekstar ha kunnskap om norsk litteratur frå dei eldste tider til …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i kjenne og kunne nytte fagtermar frå yrkesområdet sitt i sakprosatekstar ha kunnskap om grammatikk og vanlege stilistiske verkemiddel og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om korleis situasjonen påverkar språkbruken og kunne nytte denne kunnskapen i praksis ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og …

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Sentrale elementer er egen språkbruk, nåtidsspråk, komparative blikk på språk og språkbruk, hvordan språk endrer seg over tid, hvordan medier påvirker språkbruk og hvordan språkbruk er situasjonsog kontekstavhengig.

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive likhet og forskj eller mellom et utvalg talemålsvarianter i Norge

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk og norrønt

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster