Norsk språk emne

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

Denne undervisning sættes da naturlig i forbindelse med landsmaalets grammatik.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse II

I siste delen av skoleåret tek ein til med omsetjingar frå gamalnorsk til nynorsk av lette stykke.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Elevane bør, så mykje som råd er, sjølve freista å finna fram til denne samanhengen mellom gamalt og nytt mål.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

Videreføring av arbeidet fra 8. trinn. Ordlære. Egentlig og overført betydning. Trykk, tonefall, tonelag, rim og rytme. Sidemålet. En går videre i arbeidet med formverket. En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en i hver klasse finner det hensiktsmessig. For en del elever kan det være naturlig å bruke sideformer.

LÆREMIDLER

… skriftprøver gjennom året og fra år til år. 7. Plansjer med bokstavmodeller og tall, og lysbilder som viser detaljer i skriften, bindingsmåter, ordavstand, helling og annet. Skrifthistoriske lysbildeserier bør være utarbeidet i farger. Det beste ville være om elevene hadde stillbare bord og stoler. I klasserom med vanlige pultsett må lærer og elev regelmessig sørge for at uhøvelige størrelser blir …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Språklære:

Emner fra 2. klassetrinn repeteres med utviding av ordområde og syntaks.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskapar, innføring i elerrentær stilistikk og drifting av aktuexle s pråk prob le» • gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt aål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.

I. Muntlige bruk av språket

Språkhistorie, norrønt og dialekter; En grundigere og sammenhengende innføring i norsk språkhistorie, sos skal gi elevene kjennskap til norsk språkutvikling og til noen av de historiske og språkhistoriske forutsetningene for denne utviklingen.

LÆREMIDLER

… skriftprøver gjennom året og fra år til år. 7. Plansjer med bokstavmodeller og tall, og lysbilder som viser detaljer i skriften, bindingsmåter, ordavstand, helling og annet. Skrifthistoriske lysbildeserier bør være utarbeidet i farger. I klasserom med vanlige pultsett må lærer og elev regelmessig sørge for at uhøvelige størrelser blir byttet ut. Det bør være fire-seks ulike høyder på bord og …

LÆRESTOFF

Ved sida av formelle skriftlege øvingar som skal gje trening i å skrive norsk ortografisk og grammatisk rett, må elevane også få øving i å skrive fritt og naturleg.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei må lære å godta at andre talar annleis enn dei sjølve, og ein må prøve å vekke deira nyfikne med omsyn til dialektuttrykk og ukjende ordelag, slik at dei får interesse for nyansane i morsmålet.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

237 Språket i bruk C Språkanalyse og språktrening Kommunikasjon, sammenheng mellom språksituasjonen og språkbruk, Ulike språklige uttrykksmåten; informativt, appellativt, ekspressivt språk, Uttrykksformer; rapport, referat, resymé, bruksanvisning, utgreiing, annonse, plakat, brev, leserbrev, essay, kronikk. Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersonlig språkbruk; subjektiv/obj ektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil.

Del 111 ca. 1/2 › B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING

Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål

I. Munnleg bruk av språket

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutviklingar i norsk.

SIDEMÅLET

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb).

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Elevene bør få så mye språkhistorisk kunnskap at de forstår årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… dugleik som er nemnde under same mål i tidlegare kurs ha kunnskap om viktige delar av norsk språkhistorie med særleg vekt på tida etter 1830 kjenne tilhøvet mellom sitt eige talemål og skriftspråka våre ha kunnskap om viktige trekk ved norrønt mål og kunne peike på viktige skilnader mellom norrønt og moderne norsk med utgangspunkt i norrøne tekstar (minst 3 …

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• finne språklige særtrekk i sitt eget miljø og sammenligne med noen andre dialekter

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke språkets formverk og tekststrukturer i skriftlige og muntlige framstillinger

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem