Norsk språk emne

Til ren læsning hører nemlig ogsaa, at udtalen i læsning stemmer med det „dannede talesprog“, det er den udtale, som i hver landsdel er den sedvanlige i dannede folks omhyggelige, men ukunstlede tale.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Landsmaal. Der gives en kort oversigt over landets nuværende sprogtilstande (cfr.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å skrive alle subjektsdeler og predikatsdeler i en oppgave på hver side av en loddrett strek.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

5. Grammatikk: Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, ubestemt pronomen ( B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvar einskild bøyingsform av orda bør ein, når ein lærer borna dei, handsama som eit sjølvstendig ord: N: gut—guten —gutar— gutane, lesa —les, stygg —stygt B: gutt—gutten —gutter —guttene, lese —leser, stygg—stygt.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Av grammatikk skal ein på dei vanlege linene kunna så mykje som det trengst til å skjøna dei gamalnorske tekstene ein les, og kunna forklåra dei formene ein råkar på.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse II

I tillegg til slike omsetjingar kan ein gje små øvingsoppgåver i bøygning av substantiv, sterk og linn bøygning av adjektiv, verbalbøygning osb.

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

3. Sidemål, kombinert språkprøve, der diktat, omsetting, referat av framlagt tekst og svar på tilknyttede spørsmål, svar på framlagte brev, teksting av bilder, fortelling av historie over oppgitte ord og replikker, kan inngå som deler.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål.

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten kreves en grundigere innføring i dialektene, idet om lag 5 sider dialektprøver fra ulike kanter av landet blir gjennomgått.

C. Arbeidsteknikk .

I språkbehandlingen legger en noe mer vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhold og språkriktighet.

SPRÅKLÆRE

- sjå korleis språkbruken varierer i ulike situasjonar og samanhengar Dialekt og normalmål: Særleg gjennom massemedium legg barna tidleg truleg før skolealderen - merke til skilnaden mellom eigen dialekt og normalmåla, og mange har høyrt at talemålet er ulikt rundt om i landet.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

særemne) Mål 14 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, hovudmål og sidemål, med større krav til innhald, oppbygging og språkføring enn i modul 3 Hovudmoment Elevane skal kunne uttrykkje seg klart og korrekt på hovudmålet og sidemålet kunne variere språkbruken (t.d.

INNLEIING

får røynsle med sidemålet som eit bruksspråk, ikkje berre som eit oppgavespråk og prøvespråk.

INNLEIING

Men eit språk er ikkje berre ord og omgrep, det følgjer reglar og har ein grammatikk som også er eit hjelpemiddel for å lære andre språk.

INNLEIING

Elevane blir fortrulege med byggjeklossane i språket og med korleis dei blir bygde saman. Slik blir arbeidet med grammatikk sett inn i ein lærerik samanheng.

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Standpunktvurdering

I vurderingen av norsk skriftlig sidemål skal læreren ta hensyn til at elevene har hatt lengre tid med formell opplæring i hovedmål enn i sidemål.