Læreplanatlas

Norsk språk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1877Undervisningsplan for Kristiania stift (1877)

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Man maa dog her vogte sig for at meddele for mange grammatiske Enkeltheder, og stedse have i Erindring, at Grammatik og Analyse kun skal være et Middel for en bedre Tilegnelse af Tanken i Læsestoffet og for en rigtig Brug af Sproget, men aldrig betragtes eller behandles som et selvstændigt Maal for Undervisningen.

Norsks. 3 NB

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

I Skoler med Klasseinddeling vil der i Regelen være Anledning til i enkelte Læsetimer at meddele de viderekomne Børn lidt Undervisning i Modersmaalets Sproglære.

Norsks. 3 NB
Alle 9 sitater
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Grammatik: Efter en lærebog taledelene, de vigtigste sætningsdele og formlæren.

Norsks. 45 NB
Alle 23 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

De skriftlige øvelser bør i tilfælde først bestaa i at gjengive paa landsmaal simple fortællinger eller skildringer, som eleven har læst paa bogmaalet (eller paa oldnorsk).

Norsk1903 s. 16 NB
Alle 60 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… Barna illustrerer stilene sine. 6. Grammatikk: Bøyingsformer av substantivet i entall °9 flertall. Den übestemte og den bestemte artikkel. De tre kjønn. Sideordnende konjunksjon og (og —å). Sideordning ay substantiver, verb og setningsdeler. Verbets tre hovedtider: nåtid, fortid, framtid (i aktiv). Deling av setningen i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å finne substantivene i en oppgave. Å sette alle substantiver i …

Norsk1948 s. 63 NB
«I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst blir lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg»
Norsk1954 s. 55 NB
«Å gruppere ordene i en oppgave etter ordklasser og i bestemte bøyingsformer.»
Norsks. 55 NB
Alle 478 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«Det er om å gjøre å få øvd inn stave- og bøyningsregler og få utviklet evnen til å ordlegge seg greit og naturlig på sidemålet.»
Norsk1964 s. 21 NB
Alle 165 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 97 NB
Alle 192 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Med tanke på skrivetreningen bør en analysere språkbruken i et mindre, men sammensatt utvalg tekster.

Norsk1978 s. 178 NB

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål.

Norsk1975 s. 236 NB

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Dessutan bør ein leggje vekt på å utvide ordforrådet til elevane.

Norsks. 55 NB
Alle 630 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elevene bør tidlig få høre sidemåls-tekster og synge sanger på sidemålet og på dialekt.

Norsk1991 s. 145 NB

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elevene leser selv tilpassede sidemålstekster fra 3.-4. klasse.

Norsk1991 s. 145 NB
Alle 116 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… slags samanhengar ein ordlegg seg i ha kunnskap om grammatikk og stilistikk og kunne nytte dei viktigaste omgrepa i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om og kunne gjere greie for korleis situasjonen påverkar språkbruken ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og sakprosa og kunne skrive ulike slag tekstar ha kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer opp, …

Norsks. 12 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne stilistiske omgrep som er nødvendige i tekstanalyse kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket ha kunnskap …

Norsks. 14 NB
Alle 116 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- granske sin eigen dialekt, samtale om skilnader mellom skriftspråk og talemål, og undersøkje tydinga av og opphavet til sitt eige namn og namnet til andre

Norsks. 119 NB
Alle 51 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Utforsking av språk og tekst

- oversette enkle tekster fra engelsk eller andre språk til norsk og forklare hvordan mening endres i forhold til ordvalg

NorskKompetansemål Udir
Alle 283 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Kjerneelementer › Språklig mangfold

Elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn.

Norsks. 3 Udir
Alle 149 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)