Norsk språk emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Læreren maa navnlig i Forstningen ikke blot tillade Barnet at bruge sit eget Maalføre, men maa ogsaa selv, for at kunne forstaaes, saavidt muligt benytte sig af samme; efterhaanden opøves Børnene i at forstaa og selv benytte det i Bøgerne almindelig brugte Sprog.

I 3dje og 4de klasse repeteres og indøves yderligere det, som før er gjennemgaaet, og hvad der før er forbigaaet eller kun løselig behandlet, gjennemgaaes nøiagtigere ¹).

Grammatik: Det, som er læst i de foregaaende klasser, repeteres og indøves yderligere; herunder medtages det, som før er forbigaaet, og enkelte punkter behandles nøiagtigere end før.

Grammatik. Undervisningen begynder i 1ste klasse med at tage det kundskabsstof, som den tidligere undervisning har medtaget, op til fornyet gjennemgaaelse efter en lærebog.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

18 sprog; det dannede talesprog; byernes almuedialekter; landsmaal; bygdemaalene i forhold til skriftsproget; landsmaal som skriftsprog) Derefter læses et udvalg af landsmaalslitteratur (poesi og prosa) af forfattere, der væsentlig benytter Aasens normalform.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Landsmaal, oldnorsk ete. I omtrent 20 timer i 1ste halvaar fortsættes med gjennemgaaelse af litteratur paa landsmaal.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Ved Passende anledninger meddeles tillige saadanne bemerkninger og oplysninger om bogmaalets former og ordføining, som udkræves, forat eleverne kan blive istand til med større sikkerhed at bruge bogmaalet rigtig i tale og skrift.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne fore substantivet tilbake til übestemt og bestemt form

Å finne substantivet s kjønn ved hjelp av den übestemte artikkel.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver; Å finna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja dei i ubunden eller bunden form eintal. Å finna gjerningsord i ei oppgjeven tekst og føra dei attende til infinitivforma med hjelp av infinitivmerket (70 —80).

I samsvar med dette kommer undervisningen til i hovedsak å få disse faggrenene: 1. Morsmålskunnskap: Kunnskap om bygningen av vårt språk (grammatikk) i begge målformer, stilføring, rettskrivning og tegnsetting.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Allerede fra 4. klassetrin og oppover må elevene få en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tolking og presisering av ord og uttrykk skal gje elevane betre innsikt i språklege nyansar og øving i klar og presis språkbruk.

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

… ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver. Dessuten kan den anvendes på tekster som de seiv har …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Da dette er ei krevjande arbeidsform, vil ho høve best for dei to siste årsstega.

SIDEMÅLET

7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språk­sosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Fra 5.-6. klasse ser de etter hvert hva som er likt og ulikt i de to skriftlige målformene.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Også grammatikken er satt inn i denne sammenhengen.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… skriving ha kunnskap om dei viktigaste dialektmerka og kunne bruke denne kunnskapen i heimfesting av dialektar ha kunnskap om sosiale variasjonar i språket kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om elementær litteraturteori og kunne lese og analysere ulike slag tekstar ha kunnskap om norsk litteratur frå dei eldste tider til …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Dei skal utvikle forståing for korleis vi bruker språket i meir offentlege samanhengar. Elevane skal ha noko kjennskap til korleis munnleg og skriftleg språkbruk skil seg frå kvarandre og lære noko om verkemiddel og komposisjon i ulike munnlege og skriftlege sjangrar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Lese og skrive

- bruke sidemål som arbeidsspråk for skriftleg arbeid i periodar

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- granske sin eigen dialekt, samtale om skilnader mellom skriftspråk og talemål, og undersøkje tydinga av og opphavet til sitt eige namn og namnet til andre