Historie

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Elevene skal lære å lese historiske framstillinger spørrende og kritisk.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Det mål en bør sikte mot, er at elevene skal lære å lese historiske fremstillinger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med historisk materiale på et elementært plan.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med ulike faglige synsmåter for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt forenklet bilde av fortiden og historiefaget.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

… for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet for å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre. Nordens historie skal være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene. Hovedvekten legges på Norge. De øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig. A. ELDRE HISTORIE - TIDEN FØR 1850

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

… framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet for å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre. Nordens historie skal være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene. Hovedvekten legges på Norge. De øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig. A. TIDA FØR 1850

I. Nordens historie

Med det timetall en har til rådighet, kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av de nordiske lands historie, men sammenlignende studier i nordisk historie egner seg godt til selvstendige elevoppgaver.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

De øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

C. Norsk utenrikspolitikk › 1. Nordens historie

1. Nordens historie

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

Variant B legger opp til et sammenhengende kurs for 2 . og 3. klasse.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at det er naturlig i hovedtrekk å følge en kronologisk linje i undervisningen, men en må selvsagt alltid prøve å utnytte de muligheter som finnes til å aktualisere stoffet.

Oversiktslesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene,

Samfunnsfag › FORDELING AV HISTORIETIMENE

Det innebærer at en må begrense seg til et mindre antall emner som knyttes sammen av en kortfattet oversikt.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

I forhold til epokelesningen vil det dermed bli lagt større vekt på tidsperspektivet og den kronologiske sammenhengen, samtidig som det globale perspektivet kan fastholdes mer konsekvent.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Tidsperspektivet og den sammenbindende oversikten vil en da kunne få fram ved å følge utviklingen av mer generelle samfunnsstrukturene forhold, eventuelt slik at hovedvekten legges på økonomisk, sosial eller politisk utvikling, felles for mer omfattende regioner.

Samfunnsfag › D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

… andre samfunn og kulturer. 3.2.2 Emneliste og leseplan for historie Fordeling av historietimene I annet år (Alternativ B) leses historie i 3 uketimer fram til ca. 1850. Nordens historie leses i sammenheng. I verdenshistorien kan en velge mellom tre alternative r. Se nedenfor. I tredje år (Alternativ B) brukes vel 3 uketimer på tida etter ca. 1850 i Norges historie …

Samfunnsfag › I. Nordens historie

1850 Det leses en sammenhengende framstilling for verdens og Nordens historie.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Men i høyere grad enn for de fleste epokers vedkommende er siktemålet forståelsen av historien som en kontinuerlig prosess.

C. Norsk utenrikspolitikk

110 3.2.3 Under gjennomgåelsen av historien etter 1945 er det nødvendig å trekke tråder bakover på enkelte områder.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Alternativ 1. Tida fram til ca. 1850 leses i sammenheng som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

En slik lesning av historien kan oppfattes som en mellomting mellom den sammenhengende oversiktslesningen og epokelesningen.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

162 En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Målet må likevel være en sammenhengende og sammenfattende oversikt, mens den ytre begivenhetshistorie og de enkelte lands historie kommer mer i bakgrunnen.

Samfunnsfag › FORDELING AV HISTORIETIMENE

Her skulle det være mulig å gi en relativt fyldig sammenhengende framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

I verdenshistorien kan en velge mellom tre alternativer.

I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser

1. De store oppdagelser Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme

I. Nordens historie

… en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien. Alternativ 1 legger mer vekt på oversikt over tid enn Alternativ 2, men målet for faget er likt for begge alternativer. Derfor bør en også i Alternativ 1 vektlegge stoffet noe forskjellig. En kan velge mellom følgende epoker: a) Oldtida 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer

C. Norsk utenrikspolitikk

… 3. Fordypningslesning, epoker eller temaer: Ca. 50 timer Følger man alternativ A, må man regne med de laveste tallene, fordi man mister flere timer i 3. klasse. I verdenshistorie er fordypningslesningen det vesentlige. Oversikts lesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum. Tyngdepunktet for oversiktslesningen vil avhenge av hvilke emner man …

Del 3 a › 2. MÅL

Det siste punktet på emnelista skal ikke tas opp som eget emne, men behandles i forbindelse med gjennomgåingen av de øvrige emnene.

Del 3 a › 2. MÅL

2.1 Gjennom arbeidet med faget skal elevene — utvide sine kunnskaper om de politiske idéers historie, slik at de får en bedre bakgrunn for å forstå ulike politiske systemer — lære å respektere ulike samfunnssyn og utvikle en tolerant og demokratisk grunnholdning — utvikle evnen til å arbeide kritisk og analytisk med idéhistorie — utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger …

2. MÅL

Morsmålet her i landet har to jamstelte offisielle skriftmål.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

T Flytting internasjonalt T Flyktninger Forhold i hjemlandet som skaper flyktninger (politiske flyktninger, miljøflyktninger).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland i dag. T Minoriteter Urbefolkning studeres med spesiell vekt på samisk befolkning og kultur. Årsaker til at folk flytter. Flyttestrømmer, brutto og netto. Historisk og nåtidig, ulike Migrasjon K Flytting i Norge geografiske nivåer. Historisk oversjøisk flytting. Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa. Kunnskap om …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland i dag.

KULTURGEOGRAFI

Befolkning Det vil være naturlig at de demografiske emner først illustreres med eksempler fra vårt eget samfunn.

D. Hydrologi

- Migrasjoner

Del 3 a › 2. MÅL

3.2 Emneliste 1 Obligatoriske emner i politisk idéhistorie: — Den greske bystat og politisk teoridannelse (Platon og Aristoteles) — Middelalderen; tanker om stat og kirke — Renessansen; Machiavelli — Opplysningstiden — Liberalisme — Konservatisme — Marxisme — sosialistiske retninger — Anarkisme — Fascisme, nazisme — Feminisme — teorier om kvinnefrigjøring — Populisme — Politiske ideer — innhold og funksjoner 2 …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret) (gjerne ein Holberg komedie) (Eventuelt kortare tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) i staden for verk) (Somme av dei kortare tekstane kan eventuelt vere frå det 20. hundreåret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Eller b 2 Verk (romanar, skodespel frå det 18., 19.

Del 3 a › 2. MÅL

2.1 Gjennom arbeidet med faget skal elevene — utvide sine kunnskaper om de politiske idéers historie, slik at de får en bedre bakgrunn for å forstå ulike politiske systemer — lære å respektere ulike samfunnssyn og utvikle en tolerant og demokratisk grunnholdning — utvikle evnen til å arbeide kritisk og analytisk med idéhistorie — utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger …

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Den skal dessuten hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med å forme den verden og det samfunn vi seiv lever i.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

- å hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvor dan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med å forme den verden og det samfunn vi selv lever i

D. Hydrologi

En må påpeke at disse problemene også er historisk betinget, selv om det ikke er mulig å ta opp hele den historiske bakgrunn.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

8 tidligere generasjoner har lagt ned i tro, sed og skikk, kunst og diktning, vitenskap, teknikk og institusjoner.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Med vår nasjonale kulturarv forstår vi ikke bare vår nasjonale diktning, kunst og historie, men også de folkelige tradisjoner som er knyttet til lokalsamfunnet i bygd og by.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

8 lag for vidare utdanning. Skolen skal hjelpe elevane i deira vekst og utvikling, og han skal formidle kulturarven. Skolen skal dessutan fremje visse verdiar som er nemnde spesielt. Med kulturarven forstår vi den summen av røynsler og innsikt som tidlegare generasjonar har lagt ned i tru, sed og skikk, kunst og dikting, vitskap, teknikk og institusjonar. Formålsparagrafen framhevar at …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Utviding av kjennskapen til og forståinga for dei kristne grunnverdiane, vår nasjonale kulturarv, dei demokratiske ideane og vitskapleg tenkjemåte og arbeidsmåte Det andre leddet i formålsparagrafen nemner ein del emne som står sentralt i kulturarven vår, og som derfor også bør stå sentralt i den orienteringa skolen skal gje og elles i all verksemda til skolen.

HJELPEMIDLER

Fremstillingen av norsk historie må være konsentrert om rikshistorien, men en bør i rimelig grad få med særdrag i de ulike landsdelers historie.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 4. Enevelde i Europa

4. Enevelde i Europa Merkantilisme og kolonipolitikk

C. Norsk utenrikspolitikk

Hovedvekten legges på norsk historie, men de øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

HJELPEMIDLER

Fremstillingen av norsk historie må være konsentrert om rikshistorien, men en bør i rimelig grad få med særdrag i de ulike landsdelers historie.

Del 3 a › 2. MÅL

… forståelse av politiske ideer og deres samfunnsmessige funksjon. 3.2 Emneliste 1 Obligatoriske emner i politisk idéhistorie: — Den greske bystat og politisk teoridannelse (Platon og Aristoteles) — Middelalderen; tanker om stat og kirke — Renessansen; Machiavelli — Opplysningstiden — Liberalisme — Konservatisme — Marxisme — sosialistiske retninger — Anarkisme — Fascisme, nazisme — Feminisme — teorier om kvinnefrigjøring — Populisme …