Historie

Samfunnsfag › FORDELING AV HISTORIETIMENE

Nordens historie skal imidlertid være obligatorisk i alle perioder og utgjore en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

Samfunnsfag › LESEPLAN - VALG AV STOFF

… historisk, geografisk eller samfunnsfaglig art. Valgalternativer for tida før 1870 De undervisiiingstimene som står til disposisjon for tida fram til 1870 etter alternativ B, fordeles slik: 1. Nordens historie: 20 - 25 timer 2. Oversiktslesning: 15-20 timer 3. Fordypningsemner, epoker eller temaer: Ca. 50 timer. I verdenshistorie er fordypningslesningen det vesentlige. Oversik, slesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom …

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Norden kan i enkelte sammenhenger behandles som et hele.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Med det timetall en har til rådighet kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av nabolandenes historie, men sammenlignende studier i nordisk historie egner seg meget godt til selvstendige elevoppgaver .

Samfunnsfag

Variant B legger opp til et sammenhengende kurs for 2. og 3. årstrinn.

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at det er naturlig i hovedtrekk å folge en kronologisk linje i undervisningen, men selvsagt alltid prøve å utnytte de muligheter som finnes til å aktualisere stoffet.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Her skulle det være mulig å gi en noenlunde sammenhengende og fyldig framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet for å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Det vil dermed bli lettere å følge og forstå hovedlinjene i utviklingen mellom de endringsfasene en velger å studere grundig, selv om en i den sammenbindende oversikten skulle velge å legge hovedvekten på én side av samfunnslivet.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Det vil dermed bli lettere å følge og forstå hovedlinjene i utviklingen mellom de endringsfasene en velger å studere grundig, seiv om en i den sammenbindende oversikten skulle velge å legge hovedvekten på én side av samfunnslivet.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

… leses i sammenheng som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med. Alternativ 2. Epokelesning Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d. Epokene knyttes sammen med oversiktslesning. Denne skal ikke regnes med til eksamenspensum. Som regel vil det være mest praktisk at klassen velger de samme emnene, men der arbeidsmåten gjør det naturlig, kan en …

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Legges det relativt liten vekt på arbeidet med endringsprosessen vil den øvrige lesning bli mer på linje med vanlig oversiktslesning.

C. Norsk utenrikspolitikk

Oversikts lesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

På bakgrunn av en slik forståelse blir det mer mulig og naturlig å kunne lese sammenbindende stoff på et visst abstraksjonsnivå konsentrert omkring hovedlinjer i utviklingen, felles for større regioner, med mindre vekt på enkeltlands historie.

C. Norsk utenrikspolitikk

Imidlertid skal Nordens historie være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

På bakgrunn av en slik forståelse blir det mer mulig og naturlig å kunne lese sammenbindende stoff på et visst abstraksjonsnivå, konsentrert omkring hovedlinjer i utviklingen, felles for større regioner, med mindre vekt på enkeltlands historie.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Tidsperspektivet og den sammenbindende oversikten vil en da kunne få fram ved å følge utviklingen av mer generelle samfunnsstrukturelle forhold, eventuelt slik at hovedvekten legges på økonomisk, sosial eller politisk utvikling, felles for mer omfattende regioner.

2. Hvis kurset legges til tredje klasse, brukes det til å styrke det generelle kurs i historie etter 1870.

EMNEPLAN

Tilyelgskurs (komponent III) 1, Hvis kurset legges til annen klasse, brukes det til å styrke det generelle kurs i historie før 1870.

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

a) 5 epoker valgt fra forskjellige tidsrom b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e med en samlet arbeidsmengde som svarer til 5 epoker 3. årstrinn: 1) politisk idéhistorie som under Variant A 2) …

1–2 temaer som i omfang svarer til 2 epoker

Del 3 a › 2. MÅL

… bedre bakgrunn for å forstå ulike politiske systemer — lære å respektere ulike samfunnssyn og utvikle en tolerant og demokratisk grunnholdning — utvikle evnen til å arbeide kritisk og analytisk med idéhistorie — utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, blant annet gjennom arbeid med kildemateriale 2.2 Kommentarar til målet De ulike deler av målsettingen skal ses i sammenheng.

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

årstrinn: 1) politisk idéhistorie som under Variant A 2) styrking av felleskurset i historie etter 1870

VARIANT B

år 3. årstrinn: Styrking av felleskurset i historie etter 1870 Alternativ 2 - Politisk idéhistorie 3.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Epokelesning Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

164 I verdenshistorie kan den enkelte klasse eller elev fordype seg i enkelte emner og gå lettere over andre.

C. Norsk utenrikspolitikk

111 A Tiden før 1870 Epoker I verdenshistorie leser man 6 av følgende epoker. Etter drøfting mellom lærer og klasse skal en velge minst ett emne fra hver av de fire underpunktene a) oldtid b) middelalderen c) 1500-1700 og d) 1770-1870.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Eksamensstoffet i verdenshistorie for alle tre alternativer før ca. 1850 bør være ca. 150 sider.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, lokalt og globalt, spiller sammen i en historisk prosess, og omformer de forskjellige sider av samfunnslivet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… ulike deler av verden. Forskjell mellom kvinners og menns kår bør påpekes. Holdninger bør skapes mot diskriminering og tradisjonelt rollemønster. Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering. Befolkningsfordeling og ressursfordeling. K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland …

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI

- Folkemengde, befolkningstilvekst, befolkningsstruktur Næringsstruktur Bosettingsmønster, urbanisering Migrasjoner B. Ressurser og næringsveier

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Under «tryggingspolitikk internasjonalt» er det naturleg å gå relativt nøye inn på aust/vest-konflikten.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Tiden etter 1870 Man leser en sammenhengende fremstilling både for verdens og Norges historie.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

… dag. 2 Fritt valgte emner a) 2 epoker valgt fra forskjellige tidsrom blant dem som er nevnt i planen for det obligatoriske kurset i samfunnsfag b) I—2 temaer som i omfang svarer til 2 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av altemativene a til e

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene

Tida etter 1870 Det leses en sammenhengende framstilling for både verdens og Norges historie.

Samfunnsfag › FORDELING AV HISTORIETIMENE

Hovedvekten legges pa norsk historie, men de ovrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

a) Norsk historie etter 1905

Norsk historie etter 1945 er det også naturlig å gjennomgå sammen med det norske politiske system.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Med kulturarven forstår vi den summen av røynsler og innsikt som tidlegare generasjonar har lagt ned i tru, sed og skikk, kunst og dikting, vitskap, teknikk og institusjonar.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Blant anna må den delen av kulturen som kjem til uttrykk i arbeidslivet, i organisasjonar og i levekåra til arbeidsfolk, vere ein sentral del av den røynsla skolen skal formidle.

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Det bør også vere ei oppgåve for ein vidaregåande skole å vere med på å stimulere kulturlivet og styrkje kulturelle verdiar i det lokale miljøet.

C. Norsk utenrikspolitikk › 1. Lokalhistorie.

1. Lokalhistorie.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

… har hittil hatt en beskjeden plass i historiske framstillinger. Det sosialhistoriske stoffet kan i særlig grad egne seg til å belyse deres situasjon til ulike tider. Lokalhistorisk stoff er her en velegnet innfallsvinkel. "Verdenshistorie" kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med. Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, …

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Skal lokalhistorien bli den naturlige innfallsvinkel til rikshistorien, bør skolen kartlegge hva nærmiljøet har av kilder - skriftlig, muntlig, gjenstandsmateriale og deretter bygge opp en samling av lokalhistoriske hjelpemidler.

Del 3 a › 2. MÅL

ARBEIDSSTOFF 3.1 Utvalg av arbeidsstoff Omtrent to tredjedeler av tiden skal brukes til å gjennomgå sentrale emner fra de politiske ideers historie.

Del 3 a › 2. MÅL

En må få fram hvordan visse sentrale temaer går igjen i den politiske idéhistorien.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 1. Den amerikanske og den store franske revolusjon

1. Den amerikanske og den store franske revolusjon

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser

Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme 2 Statsdannelser i Afrika og Sør- og Mellom-Amerika 3 Renessanse, reformasjon, naturvitenskap

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med synsmåter fra den faglige debatt, for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt forenklet bilde av fortiden.

C. Norsk utenrikspolitikk

a) Oldtiden 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer Aten.