Historie emne

Kl. IV. Først gjennemgaaes resten af den nyere tid, (omtrent 60 sider); derunder „vor borgerlige samfundsordning.“ Derefter repetition. Ved afgangsprøven kræves udførligst kjendskab til den …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Korstogene og deres betydning for Vesteuropa i social, politisk, øk isk, aandelig 1 d Stændernes udvikling: adelen og riddervæsenet (ridderdigtningen); byerne og borgerstanden; bondestanden og …

… og kampene mellem regjering og folketing. Materiel og aandelig udvikling siden 1814. Norges samfundsordning. A. Forfatningen. Forfatningens grundtræk. Foreningen mellem Norge og Sverige. Statsmyndighederne. EH¹

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… i tida 1500—-1660; austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg. Trondheim teken av svenskane ein gong. Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Danmark hadde da vært ett rike i over 100 ar.

Arbeidsplan.

Dessutan les ein læreboka i samfunnslære, læreboka i verdshistorie frå 1815 til vår eiga tid og læreboka i nordisk historie frå 1815 til våre dagar.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Realskolen

I samsvar med dette skal undervisningen på grunnlag av det som er lært i folkeskolen, gi utvidet kjennskap til fedrelandets historie og til hovedtrekkene av …

Arbeidsplan.

Emne som bør kome på tale, er arkeologi, sogelitteratur, lokalhistorie, kommunestyring og emne i samband med verdshistoria.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Det kan gi elevene en umiddelbar opplevelse av at historie ikke bare er noe som fins i bøker, men at den forteller om de livsforhold …

II. Samfunnsfagene og andre fag. › Generelle merknader.

Emneundervisningen er gjennomført for alle klassetrinn, men emnene er stort sett kronologisk ordnet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… (lekselesing, fritid - disponering av tida) . Fritidssyslar (korps, kor, teatergruppe osv.). Historia til skolen. Ulike arbeidsformer . Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesing, lytting).

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at det er naturlig i hovedtrekk å følge en kronologisk linje i undervisningen, men selvsagt alltid prøve å utnytte …

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

… I—2 temaer som i omfang svarer til 2 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… samfunnet vårt frå dei eldste tidene til i dag. Hovudvekta må leggjast på utviklinga etter 1750. For at elevane skal få allsidig innsikt i forholda …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

For at elevane skal få allsidig innsikt i forholda i samfunnet, og for å få fram dei store endringane som har foregått, bør ein studere …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Utviklingslinjer frå dei eldste tider til 1800: Steinalder. Jernalder. Noreg vert kristna. Stordomstid. Reformasjonstid. Einevelde.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

I emnet skal en ta opp sentrale utviklingstrekk og endringsprosesser i Europa fra 1700-tallet og fram til i dag, med hovedvekt på tiden etter 1800.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Dei skal kunne greie ut om og vurdere samanhengar, likskapar og ulikskapar i samfunnsutviklinga i ulike land og verdsdelar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte emner innenfor gresk og romersk religion, mytologi og festivaler

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering

Elevene utvikler og viser videre kompetanse når de presenterer ulike perspektiver på fortidige hendelser, og når de reflekterer over hvordan framstillinger av fortiden brukes og …