Historie emne

Mest indgaaende skal fædrelandets og den nyere tids historie behandles, forat eleverne navnlig kan ledes til forstaaelse af vor egen tid og det samfund, hvori …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… i Preussen, Rusland, Østerrig, Neapel, Spanien, Portugal, Danmark-Norge, Sverige). Den franske revolution og keiserdømme t. 1789—1815. Frankrigs indre tilstand ved Ludvig XV's død. Turgot og …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Oscar 1. Rigsdagsordningen 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norge. Aandelig og materiel udvikling. c Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Den nye teknikken — i samferdsel, i krig — gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16, årh., under …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… Norges-historien: 1. Fortellinger fra det gamle Hellas: Om helter og guder i gresk mytologi. Athen og Sparta. Perikles. Sokrates. De olympiske leiker. Aleksander den store.

SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Dei andre juledagane og det religiøse innhaldet er viktigare.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Det nye verdsbiletet. Meksikanske kulturar: Mayafolket. Aztekarane. Mytologi. Bygningskunst. Handverk. Inkaindianarane: Samfunnsliv. Styreform. Handverk. Afrikanske kulturar: Førhistorisk kunst. Folkegrupper. Kulturformer. Gamle rike. Noreg i union …

C. Norsk utenrikspolitikk

1. Nordens historie

I. Nordens historie

Tidsperspektivet og den sammenbindende oversikten vil en da kunne få fram ved å følge utviklingen av mer generelle samfunnsstrukturene forhold, eventuelt slik at hovedvekten legges …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Med vår nasjonale kulturarv forstår vi ikke bare vår nasjonale diktning, kunst og historie, men også de folkelige tradisjoner som er knyttet til lokalsamfunnet i …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

202 Lengdesnitt: Emne som syner historisk utvikling over lengre tid, til dømes bustaden, reisemåtar, sjukdom, helsevern, familien, å vere barn, kvinnene sin plass.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Selv om det skal legges særlig vekt på arbeidet med norsk historie fra de eldste tider og fram til 1700-tallet, skal stoffutvalget være åpent i …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- arbeide med krefter, konfliktar og val som førte til dei to verdskrigane, og samanhengar mellom dei. Gjere seg kjende med gang- en i krigane …

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i …

Læreplan i antikkens kultur Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mars 2021 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i …

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske tekster fra antikken og drøfte hvilken betydning de har som historiske kilder for vår forståelse av antikkens historie