Samfunn og politikk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | … adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne og de nationalliberale. Striden med slesvigholst Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven af 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. Grundloven af 1866. Partierne i rigsdagen og kampene mellem regjering og folketing. Materiel og aandelig udvikling siden 1814. Norges samfundsordning. A. Forfatningen. Forfatningens grundtræk. Foreningen mellem Norge og Sverige. Statsmyndighederne. EH¹ | Historie | 1903 s. 54 NB |
| Alle 166 sitater | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL 40 5. skuleåret. 1. Det nye kongedømet (1130 —1319). Borgarkrigane. Erkebispestolen i Nidaros. Magnus Erlingsson krynt til konge. Sverre Sigurdsson, birkebedner og baglar. Håkon Håkonsson. Sogone (Snorre). Magnus Lagabøtes landslov. Dei tyske byane. Kongeætti døyr ut. | Historie | s. 40 NB |
MÅL › 1. Frå 181k til vår tid. … Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. Verdskrigen 1914—1918. Fredssaki. Grunndrag or statsskipnaden og den kommunale skipnaden hjå oss. RETTLEIDINGAR. Gjenom alle skuleåri lyt den munnlege forteljingi til læraren vera grunnlaget. Han bør difor allstødt fyrebu seg vel til sogetimane, … | Historie | s. 41 NB | ||
| Alle 57 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | III. Rettleiing. Stang —- overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. | Historiei planen: Soge | 1947 s. 94 NB |
«gjeva dei syn for kor naudsynt samarbeid og fred mellom folka er.» | Historiei planen: Heimstadlære | 1954 s. 77 NB | ||
«3. Barna skal få kjennskap til de viktigste trekk av arbeidslivet på heimstaden.» | Samfunnsfag | s. 63 NB | ||
| Alle 1556 sitater | ||||
| 1947 | Framhaldsskolens plan (1947) | IV. Historie og geografi. … tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka. | Historie | s. 26 NB |
| Alle 29 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IV. Plan for 4. skoleår. Ellers skal de kjenne de viktigste lover og politi vedtekter som kommer inn under punkt 12. | Samfunnsfag | 1966 s. 151 NB |
«Vestlig demokrati (flertallsstyre) og folkedemokrati (styre på vegne av flertallet).» | Samfunnsfag | 1964 s. 27 NB | ||
| Alle 205 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn … brygge. Modeller. På skolen: Klassekameratene. Lære navnene på dem. Klasserommet. Pynte i klasserommet. Skolemateriell. Skolebygningen (e). Skolegård. Besøk i andre klasser, i spesialrom, hos skolestyrer, helsesøster, tannlege og andre. Ordensregler. Høflighet. Holde orden i egen skoleveske, egne bøker, egne klær. Legge bind på bøkene. Elevenes nye dagsrytme: Morgenstell og frokost. Bordskikk. Lek og plikter. Kveldsstell og leggetid. Kroppen vår: Kroppsdeler. … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klassetrinn) | s. 192 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigs- tiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. (Epoke). | Samfunnsfag | s. 205 NB | ||
LÆRESTOFF Det samme gjelder de lover og vedtekter som enhver borger i vårt samfunn må bøye seg for. | Samfunnsfag | s. 201 NB | ||
| Alle 353 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | D. Generelt om offentlig politikk - Tvangsmakten bak retten | Samfunnsfag | s. 97 (utledet) NB |
D. Generelt om offentlig politikk Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse) | Samfunnsfag | s. 97 (utledet) NB | ||
« - Handelsflåtens sammensetning og virkeområde» | Samfunnsfag | s. 90 (utledet) NB | ||
| Alle 184 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske. | Historie og Samfunnsfag | s. 211 NB |
LÆRESTOFF Heimen og skolen er dei delane av samfunnet som først kjem med i undervisninga. | Samfunnsfag | s. 181 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid. Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 209 NB | ||
| Alle 959 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K) — Kva høve media kan ha til å påverke den politiske dagsorden | Samfunnsfag | 1992 s. 141 NB |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer Det kan være aktuelt å se på forhold rundt kjønn og yrke, og familie og yrkesliv. | Samfunnsfag | 1992 s. 379 NB | ||
EMNEPLAN › 2. klasse 89 Behandling eller straff? Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte 7. Kommunikasjon, massemedier og opinion Privat og offentlig kommunikasjon Kommunikasjonsprosessen: seleksjon hos avsender og mottaker. Feed-back. Endring og forsterkning av holdninger. To-stegs-hypotesen Nyhets formidling, propaganda, reklame Kontroll over massemedier, objektivitet Propaganda og påvirkning som politisk virkemiddel | Samfunnsfag | 1975 s. 89 NB | ||
| Alle 1090 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | RESSURSER OG NÆRINGSLIV Emnet skal gi oversikt over naturressurser og vise sammenhengen mellom bruken av ressursene og næringslivet. | Samfunnsfag | 1986 s. 205 NB |
INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN Enkeltmennesket, kulturell sammenheng og sosialisering: Oppvekstmiljø. Sosiale normer og roller. Sosialt nettverk. Identitet og tilhørighet. Å være ung i ungdoms- miljø og ungdomskulturer. | Samfunnsfag | 1986 s. 213 NB | ||
| Alle 359 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovedmomenter De skal kunne gjøre rede for sammenhengen mellom de ulike kanalene og kunne drøfte de muligheter individer og grupper har til å gjøre seg nytte av kanalene Hovedmomenter Elevene skal 3a kunne gjøre rede for den historiske utviklingen av de politiske partiene i Norge, utviklingen av partisystemet og kunne angi grunntrekkene i partienes prinsippprogrammer 3b kunne gjøre rede for valgordninger … | Samfunnsfag | 1996 s. 7 NB |
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … næringsliv Mål 2 Elevene skal ha kunnskap om viktige sider ved norsk arbeids-og næringsliv og vite hvordan arbeidsplasser kan skapes Hovedmomenter Elevene skal 2a kjenne hovedlinjer i næringsstrukturen i Norge og viktige sider ved vårt blandingsøkonomiske system 2b kunne beskrive hvordan arbeidslivets organisasjoner og avtaleverket fungerer 2c kunne drøfte årsaker til ledighet, og hva som kan gjøres for å motarbeide … | Samfunnsfag | 1994 s. 3 NB | ||
| Alle 148 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte - samanlikne forholda i samfunn med og utan ytringsfridom og sjå verdien av ytringsfridom for einskildmenneske og samfunn. | Samfunnsfag■ ■ 6. klasse | s. 182 NB |
| Alle 148 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG I faget inngår kunnskap om situasjonen til urfolk og minoritetsfolk i verda generelt, og om situasjonen til samane som urfolk spesielt. | Samfunnsfag | s. 117 NB |
Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for egne opplevelser med teater, dans og musikk samtale om norsk, samisk og andre kulturers uttrykksformer som teater, dans og folkemusikk | Musikk | s. 217 NB | ||
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land | Samfunnsfag | s. 124 NB | ||
| Alle 694 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om vennskap, tilhørighet og hva som påvirker relasjoner | Samfunnsfag | s. 6 Udir |
| Alle 350 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 70 sitater
- M87 – samiske planer 176 sitater
- R94 – samiske planer 8 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 110 sitater
- LK06 – samiske planer 266 sitater
- LK20 – samiske planer 187 sitater
- LK20 – voksne 28 sitater
- R76 – samiske planer 1 sitat