Samfunn og politikk emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… velvære. Provinsernes romanisering. Kristendommens udbredelse; Romerstatens stilling ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og kunst. Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. Det nypersiske rige og germanerne. Den juridiske litteratur, kirkefædrene. Det uindskrænkede keiserdømme. Diokletians og Konstantins omordning af forfatningen, dominatet. Konstantins forhold til kristendtommen. Arianismen. Konstantinopel. Konstantins sønner. Jaulian. Romerrigets opløsning og undergang. Folkevandringerne. Samfundsforhold. De arvelige stænder; colonatet. Næringslivets nedgang. Den …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… Riksrådsaki, vetostriden. Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. Verdskrigen 1914—1918. Fredssaki. Grunndrag or statsskipnaden og den kommunale skipnaden hjå oss. RETTLEIDINGAR. Gjenom alle skuleåri lyt den munnlege forteljingi til læraren vera …

MÅL.

… blir utvidet til grenda, bygda, landsdelen. Enkelte typiske dyr, planter og virksomheter fra andre deler av landet. Bygd og by. Forhold som er ssermerkte for bygd og by. Produkter, kjøp, salg. Enkelte håndverk. Fabrikker. Kartriss i sandkasse og på papir. Kart. Eksempel på nærmere utformet plan for 3. skoleåret. 1. Skolebygningen. Grunnmur. Bygning. Byggemateriale og byggearbeid. Gårdsplassen med skolehus og …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og vinna sjølvstyre i bygda. Formannskapslovene 1837. Kva dei hadde å seia då og no. Den gongen sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikkinga og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 4. Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra blir Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

c d Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her.

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Maskiner og fabrikker*: Industriell revolusjon. Damp — James Watt —, kull, jern. Spinne- og vevemaskiner. Nye samferdselsmidler.

I. Mdl.

Undervisningen skal videre gi dem forståelse for hvordan kommunikasjoner, handel og varebytte mellom landene er nødvendige for økonomien og det materielle livsgrunnlaget for hvert enkelt folk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

226 Hjem og familie. Fritid (hobbyer, klubbarbeid, foreninger). Passe små barn. Besøk hos gamle, syke og ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helseregler. Riktig kost. Tannvern. Hva er klærne våre laget av? (ull, bomull, nylon osv.). Riktige klær i all slags vær. Helg og høytid. Jul andre steder i landet og i andre land. Julespill, juleleker (lage juleselskap). …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… eksempler. Ernæringslære. Munnhygiene. Klærne våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegetjeneste i skolen, sykehus, eldreomsorg, trygdeordninger.) Rettssamfunnet: lover, lovbrudd, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Humanitært arbeid. Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar over sine medmennesker. Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke. Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) .

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Samarbeid i vår tid (Nordisk Råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… Byggemateriale. Forbrenningsmateriale. Vernestoffer. Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap. Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter). Overflod og sult. Krig og fred — Røde Kors. Aktuelt stoff. 14. Mønsterplan. Bm.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… viktig å se på ulikhet som utfordring og impuls til vekst. Familie og samliv som kulturbestemte fenomen. Familie og samliv i vårt samfunn. Familiens oppgaver og problem. Samliv Seksualitet og samliv. Fellesskap og nærmiljø En arbeider her med sosiale nettverk i samfunn i endring. Slike nettverk består av bl.a. familie, venner, skole, nabolag, arbeidsplass og ulike typer gruppemedlemskap. Samfunn i …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… og avmakt En vil da samtidig kunne peke på viktige avgjørelser, med konsekvenser for den enkelte og samfunnsutviklingen, som ikke er underlagt politisk styring i vårt samfunn. Ulike former for politisk deltaking Det politiske En presenterer viktige aktører og kanaler i vårt politiske system: partiene og hva de står for, valg, politiske styringsorgan, organisasjonene, mediene, utenomparlamentarisk systemet Partiene virksomhet. Hensikten …

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Men også i det enkelte fag bør elevene være med og bestemme opplegget innenfor de rammene som fagplanene og andre hensyn setter.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

2.1 Felles mål for samfunnslære Elevene skal kjenne ulike styringsorganer og veier til politisk innflytelse ha innsikt i politikk og samfunnsliv for å kunne ivareta og videreutvikle vårt demokrati ha kunnskap om norsk arbeids-og næringsliv og kjenne til hvordan de selv kan etablere bedrifter og skape arbeidsplasser ha kjennskap til arbeidslivets organisasjoner oppnå økt bevissthet om hva det vil si …

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Politikk og demokrati

- diskutere omgrepa økonomisk vekst, levestandard, livskvalitet og berekraftig utvikling og forholdet mellom dei

Struktur

… geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns- vitenskapelige tenkemåter Kultur- forståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneske- rettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborger - skap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonalesamarbeids - forhold og konflikter Menneske- rettighetenes verdigrunnlag

Kompetansemål › Arbeids- og næringsliv

- gjere greie for organisasjonane sin plass i det norske arbeidslivet og for faktorar som bestemmer lønn og arbeidsvilkår