Samfunn og politikk emne

3. Den dømmende magt.

… Indskrænkninger i statsmyndigheden og garantier for den individuelle frihed. B. Forvaltningen. Forvaltningens grundtræk.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Homæer. Samfundsforhold. Religion. Hellas's politiske udvikling. Spartas ældste historie. Den lykurgiske forfatning og samfundsordning. Sparta en mægtig krigerstat. Argos og Korinthh Athen før Solon. Drascon. Den solonske forfatning. Det attiske tyranni. Kleisthenes; overgangen til demokrati. Theben. Græske kolonier. Den hellenske enhed. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Themistokles og Aristides. erxes's tog. Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og demokratiet. Kimon. Perserkrigenes …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Krigen med Perseus. Makedonien og Hellas provins. Karthagos fald. Krigen i Spanien. Pergamon provins. Indre forhold. Nobiliteten. Bondestandens nedgang. Forbundsfællernes og provinsernes mislige stilling. Romersk litteratur. Komedier. Cato. Borgerkrigene. Tiberius og Gaius Gracchus. Folkepartiet. Den jugurthinske krig. Krigen med cimbrer og teutoner. Marius's hærordning. Forbundsfællekrigen. Krigen mod Mithradates. Iste borgerkrig. Sulla og hans ordning. Den sullanske ordnings opløsning. Pompeius og

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Arbeid for næringsliv og samferdsle, Schweigård og Fr, Stang.

MÅL.

Enkelte typiske planter og dyr. Virksomhet på ste- det. Bygd og by, Produkter, kjøp, salg. Enkelte håndverk, Fabrikker.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Byen og landet. By, bygd. Busetting. Virksomhet. Noen geografiske begreper. Kartriss. Historiske minner. Eksempel på mer utformet plan. By: Bygninger: Grunnmur, selve bygningen, tak m. m Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegrafbygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Havn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, …

Ein tek for seg samfunnet som det no er og går inn på heim og huslyd, land og folk, arbeid og produksjon, kommune- og statsstyring, herunder skatt og finansar, domstolar, sosiale institusjonar, skuleverk og opplysningsarbeid, lag og samskipnader.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

3. Grundigere gjennomgåing av statsmaktene, med særlig vekt på statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet. 4. Det kommunale selvstyret. Aktuelle arbeidsoppgåver på heimstedet. 5. Skattesystemet. (Direkte og indirekte skatter.) 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks, samvirke blant forbrukere og produsenter. 7. Sosialpolitikk, trygder.

LÆRESTOFF

I denne forbindelse må skolen gi opplysning om de politiske partier og deres grunnleggende syn på viktige spørsmål.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

226 Hjem og familie. Fritid (hobbyer, klubbarbeid, foreninger). Passe små barn. Besøk hos gamle, syke og ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helseregler. Riktig kost. Tannvern. Hva er klærne våre laget av? (ull, bomull, nylon osv.). Riktige klær i all slags vær. Helg og høytid. Jul andre steder i landet og i andre land. Julespill, juleleker (lage juleselskap). …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet.

D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

LÆRESTOFF

Hvis en vil knytte stoffet til en tenkt familie, må en trekke inn flere forskjellige typer av familier, også familier der far eller mor eller begge foreldrene mangler.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Domstolar og straffesystem : Politiet - oppgåver og mynde. Korleis ei lov blir til. Domstolane våre. Gangen i ei straffesak.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer flyttinga vanskeleg. Framkomstmiddel før og no. Kløvrein, kjørerein og pulkar (kjørepulk, …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… hvordan og om rettssikkerheten til den enkelte ivaretas. (Lekdommer/fagdommer, anke, mulighet til sakførsel, språk osv.) Hvordan straffer vi? Ulike former for straff. Hvorfor straffer vi? Ulike begrunnelser for straff. Straffens virkning. Emnet egner seg som del i et tverrfaglig arbeid i en eventuell temaperiode (ANT) (alkohol, narkotika, tobakk) Målet er å forberede elevene på valgsituasjoner hvor de møter rusgift som …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Utover dette er sosial trygghet i vårt samfunn sett på som et sentralt gode som det offentlige har ansvar for.

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… fred i verda. Det pluralistiske samfunnet: Å leve saman med menneske med andre religionar og livssyn. Åndsfridom og toleranse. Fellesverdiar med tilknyting til FNs verdsfråsegn om menneskerettane. Menneskerettane: Verdsfråsegna - ideal og røyndom. Fridoms- og fredsomgrepet. Kva einskildmenneske, organisasjonar og statar gjer. Fred og konfliktar mellom menneske: Direkte og indirekte vald og konfliktar - årsaker, konsekvensar og løysingar. Samarbeid og …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Lærestoff med tilknyt- ning til samfunnskunnskap må hjelpe elevene til å forstå internasjonale sammen- heng og hvordan forhold mellom mennesker, grupper og nasjoner kan være preget av interesse- eller konflikter.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

1g kunne gjøre rede for endringer i politisk styreform og demokratiseringsprosessen i samfunns-og arbeidsliv 1h kunne gjøre rede for hovedtrekkene i Norges politiske og økonomiske forhold til andre land 1i kunne drøfte Norges plass i verdensøkonomien og kunne gjøre rede for endringer i Norges rolle som deltaker i det internasjonale samfunn 1j kunne gjøre rede for utviklingen av Norges utenriks-og …

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram › Samfunn og mennesker i tid

- finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted

Kompetansemål etter 10. årstrinn/Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

samtale om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge sammenligne noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur

GENERELL DEL › Innledning

Samfunnets ansvar er å se til at det ikke utvikles forskjeller i mulighetene, slik at lik rett til utdanning kan bli reell.

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

Et demokratisk samfunn hviler på at hele befolkningen har like rettigheter og muligheter til å delta i beslutningsprosesser.