Samfunn og politikk emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… heroiske tid. Vandringerne. Homæer. Samfundsforhold. Religion. Hellas's politiske udvikling. Spartas ældste historie. Den lykurgiske forfatning og samfundsordning. Sparta en mægtig krigerstat. Argos og Korinthh Athen før Solon. Drascon. Den solonske forfatning. Det attiske tyranni. Kleisthenes; overgangen til demokrati. Theben. Græske kolonier. Den hellenske enhed. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Themistokles og Aristides. erxes's tog. Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. Svækkelse af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, principatet. Fremgang for provinserne. Germanien. Mæcenas og Agrippa, den keiserlige familie. Den augusteiske tids litteratur; bygningskunst i Rom. De juliskklaudiske og de flaviske keisere, karakteristik af disse. Jerusalems ødelæggelse. …

III. Rettleiing. › 8. Noreg 166 0—1 8 1 4

Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans -— godseigarane og storborgarane, helst i København.

11. Minstekrav.

1. Borna skal få vit på skyldskapshøvet og samanhøyringa innan den næraste ætta, og på livet i heimen både helg og sykn.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

3. Grundigere gjennomgåing av statsmaktene, med særlig vekt på statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Kampen mot sykdom og nød: UNICEF. WHO. Redd Barna. Røde Kors.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Skogbruk og treforedlingsindustri: Vegetasjonsbelter, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Mat fra garden. Lage smør og ost. Veve småting. Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg til frosk. Trekkfugler. …

D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… min (forhold til kameratar i leik og arbeid, ordensreglar). Språk. Dialektar. Leik og leikesaker. Dei som hjelper oss på skolen (skolestyrar, lærarar, vaktmeister, anna personale, skolelege og skoletannlege). Heim og familie. Kva er ein heim? Ulike familietypar. Dei ulike familiemedlemmene og arbeidet deira, hobbyar, gjeremål i heimen. Forholdet barn - foreldre/vaksne. Det nyfødde barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Forsvar og tryggleik: Forsvarsspørsmål. Forsvarsalliansar. Nøytralisme. Nedrusting. Fredsarbeid. Følgjene av krigen. Radioaktiv og biologisk krigføring. Misbruk av militærmakt.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

3.3.4. Den korporative kanalen (K)

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Fremmendgjering Arbeidslivet i Noreg Sysselsetjing, arbeidsløyse Kvinner og arbeid Arbeidsmiljø, lønnssystem, lønnsskilnader Makt og innverknad i arbeidslivet: Eigarar, leiarar, arbeidstakarar, organisasjo- nar Konfliktar og samarbeid, regulering av styrkeforhold gjennom avtalar eller lovverket.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Ein må da arbeide for at alle elevar, uavhengig av bustad i forhold til skolen, får mest mogeleg likt høve til å vere med i sosiale aktivitetar, organisasjonar og lag knytte til skolen.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Spesielt omkring kjønnsroller og likestilling må få bred plass.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… for karakteristiske trekk ved fler-, to-og ettpartisystem og presidentsystem kontra parlamentarisk system 4b kunne sammenligne styresettet i de nordiske land med land fra ulike verdensdeler 4c kunne vise hvordan politiske beslutninger blir påvirket av internasjonaliseringsprosesser Mål 5 Elevene skal ha kunnskap om hovedtrekkene i det internasjonale politiske systemet, kjenne de viktigste aktørene, ha kjennskap til ulike former for internasjonalt samarbeid …

Struktur

… for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Historie og filosofi 1 Oldtid og myter Antikken og samtalen Middelalder og kildebruk Renessanse og forklaring Opplysningstid og perspektiver Nyere tid og kritisk tenkning Historie og filosofi 2 Mennesket i moderne tid Kunnskap og sannhetssøken Eksistens og mening Fellesskap, produksjon og forbruk Politiske ideer og ideologier

Velferdsstat og menneskerettigheter

Hovedområdet velferdsstat og menneskerettigheter handler om velferdsstatens prinsipper, lover og politiske styring, og velferdsstatens utfordringer i nåtid og framtid.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Samfunn og mennesker i tid

- vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funksjon de har i samfunnet, og reflektere over konsekvenser av å bryte dem