Samfunn og politikk emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Krigen med Perseus. Makedonien og Hellas provins. Karthagos fald. Krigen i Spanien. Pergamon provins. Indre forhold. Nobiliteten. Bondestandens nedgang. Forbundsfællernes og provinsernes mislige stilling. Romersk litteratur. Komedier. Cato. Borgerkrigene. Tiberius og Gaius Gracchus. Folkepartiet. Den jugurthinske krig. Krigen med cimbrer og teutoner. Marius's hærordning. Forbundsfællekrigen. Krigen mod Mithradates. Iste borgerkrig. Sulla og hans ordning. Den sullanske ordnings opløsning. Pompeius og

II. Statsmyndighetene. › 2. Stortinget.

Magtens fordeling mellem konge og storting. a) Den utøvende magt. b) Den lovgivende magt.

Målet for undervisningen i middelskolen er »kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfund sordning«.

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

III. Rettleiing. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelssambanda austetter vert stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram — tyrkane.

Samfunnskunnskap (1 t.). › 2. Arbeidsmarkedet og dets konflikten

2. Arbeidsmarkedet og dets konflikten

MÅL

… finne seg til rette i hjem, skole og samfunn, — å øve elevene i å bruke sansene til å gjøre seg kjent med den nære og fjerne — å anspore elevene til ansvar, omsorg og respekt for medmennesker, — å utvikle elevenes evne til å gi uttrykk for opplevelser og tanker gjennom for- telling, skriftlig framstilling, forming, dramatisering, musikk o.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

2 der det enkelte menneske kan få delta etter sine forutsetninger, der det har følelsen av å høre til og der det har rettigheter og ansvar.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar overfor sine medmennesker.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Kulturelle institusjoner: Kirke. Bibliotek. Museum. Teater. Kino. Spesialbibliotek for samisk litteratur, Karasjok. Samiske samlinger.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… av maten. Enkel menylære med praktiske eksempler. Ernæringslære. Munnhygiene. Klærne våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten (barnekontroll, helse- og tannlegetjeneste i skolen, sykehus, eldreomsorg, trygdeordninger). Rettssamfunnet: Lover, lovbrudd, straff". Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Humanitært arbeid. Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar overfor sine medmennesker. Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke. Samene. Den …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Som andre elevar skal også elevar som har vanskar på grunn av fysiske eller psykiske funksjonshemmingar, sjølv velje utdanningsveg i den vidaregåande skolen.

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Forvaltningsorganer: rekruttering, funksjoner og lojalitet. Kontroll med forvaltningen

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i …

KVARDAGEN FOR BARN › 1.-3. klasse

Arbeidsliv: Kva er arbeid - heime, på skolen, i nærmiljøet? Yrka til foreldre, besteforeldre og nære vaksne. Endringar i arbeidsdeling mellom kjønna.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Spørsmålet om den enkeltes ansvar og forpliktelser, rettigheter og muligheter til innflytelse – også i skolesamfunnet – må stå sentralt.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Næringsliv og arbeidsplasser i lokalsamfunnet: Ulike typer arbeidsplasser.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… hvordan utviklingen har virket integrerende og splittende både innad i samfunn og mellom land og i ulike deler av verden 2b kunne gjøre rede for industrialisering som historisk prosess og kunne forklare ulikheter i utviklingen i ulike deler av verden 2c kunne gjøre rede for sentrale trekk ved endringer i globale maktforhold og kunne drøfte endringer ved kolonisering og avkolonisering …

NATUR OG MILJØ

- Plikter og ansvar

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbruk og vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftig utvikling.

Politiske ideer og ideologier

Hovedområdet politiske ideer og ideologier dreier seg om hvordan ideer og tenkemåter former ideologier.

Kompetansemål etter Vg3 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive de nordiske lands tegnspråksituasjon og tegnspråkpolitikk

Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Det handler videre om kunnskap om hva demokratiet betyr for den økonomiske utviklingen og fordelingen av ressurser i landet.

Formålet med opplæringen

Elevene og hjemmet har også et ansvar for å bidra til et godt fellesskap og miljø.