Samfunn og politikk emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Forfatningen. Freden 1721. Hatter og Huer. Forholdet til udlandet. Indre udvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. Litteraturen og kunsten. Forfatningen 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark Iøsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden til Kiel. 3dje klasse. Den …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… kolonier. Den hellenske enhed. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Themistokles og Aristides. erxes's tog. Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og demokratiet. Kimon. Perserkrigenes afslutning. Den perikleiske tid. Perikles. Det rene demokratis gjennemførelse. Athen den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender og kunst. Litteratur. Peloponneserkrigen. Tiaarskrigen. Toget til Sieilien. Alkibiadess Den dekeleiske krig. Athens fald. Spartas hegemoni. De 30 tyranner. De titusendes tog. …

II. Minstekrav.

… opp nye førestellingar og omgrep. Barnet er bundi til heimstaden med alle sine interesser. Førestellingslivet og viljelivet hjå barnet er bygt opp i miljøet i heimen. Fantasilivet og kjenslelivet har henta næring der. Leik inne og ute, litegrann arbeid med «å hjelpa til» kan henda, det er det barnet har drivi med. Dyra og vokstrane, arbeidslivet på heimstaden, forteljingar frå …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… om våren. Liljeblomar, hestehov, blå- og kvitsymre, løvetann, konvall, kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronnreiskap. Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk Festdagar. Flagget. 3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust. Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… bibliotek, museum, kirke, kino, teater. Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helg og høytid. Kirkeåret. Skikker og tradisjoner i forbindelse med høytidene. 17. mai. Fedrelandssanger. Naturen Planteriket. Kornsortene. Spiringsforsøk. Blomster inne og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… industri. Historie (enkelt). Historiske personer (f.eks. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr). Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Amerika. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Afrika. Kart …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… bygg (rekkehus, høyblokk, enebolig, skole, kirke, fabrikk, hytte, telt, gard) . Vegetasjon og dyreliv. Planter og dyr i nærheten av hjemstedet. Friluftsliv. Parker. Kjøp og salg. Forskjellige slags butikker. Betaling. Mål og vekt. Verden er så stor, så stor. Levevis, utseende, sed og skikk hos barn i f.eks. Norden, Italia, et land i Afrika. Fredsarbeid. U-hjelp. De som hjelper oss. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… aking. Trafikksituasjoner. Kart over skoleveien e.l. Framkomstmidler: Hest/vogn, rein/pulk, bil, buss, tog, båt, fly. Bondegården: Husene på garden og deres funksjoner. Skog, åker og eng. Husdyr og maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. …

LÆRESTOFF

Mange gonger vil det vere naturleg å komme inn på interkommunalt samarbeid og arbeidsoppgåver som blir løyste på det fylkeskommunale planet.

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 3. Norsk utenrikspolitikk

- Forsvarets funksjonen og oppbygging

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre.

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Domstolene: rekruttering, jus og politikk 4. Beslutningsprosesser: Aktører og berørte i utredningsarbeid og planlegging Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende?

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

klasse Å være barn: Barns rett til omsorg. Lover og institusjoner som tar vare på barn. Deltakelse i avgjørelser.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… løysingar. Samarbeid og fellesskap, oppseding til fred. Fred og konfliktar mellom nasjonar: Ulike typar av konfliktar, konfliktanalyse og løysingsmodellar. Historiske døme og notidsdøme. Statar og suverenitet. Folkerett. Internasjonal politikk: Aust-vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustingsarbeid. Nord-sør-konflikten, avhengig forhold og maktforhold. Norsk forsvar. Forsvarsalliansar. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk. Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom einskildmenneske, land og regionar. FN. Internasjonalt hjelpearbeid: Frivillige …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Elevene må få innsikt i ulike samfunnssektorer og i samspillet mellom sektorene, med sikte på at de skal forstå samfunnet som helhet.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… forklare demokratibegrepet og analysere vårt og andre lands politiske systemer i lys av ulike oppfatninger om hva demokrati er 1c kunne analysere den politiske beslutningsprosessen, definere begrepene makt og ressurser og kunne drøfte formelle og uformelle maktforhold i vårt politiske system 1d kunne vise hvordan politikk kan analyseres ut fra harmoni/konflikt-perspektiver Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om politiske institusjoner …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… skal 5a ha kjennskap til ulike oppfatninger av makt og former for maktanvendelse på ulike nivåer i samfunnet 5b kjenne til ulike prinsipper for fordeling og kunne se fordeling som en grunnleggende politisk og økonomisk prosess knyttet til makt og beslutninger 5c kunne bruke lagdelings-og klassemodeller i analyse av sosial ulikhet og mobilitet 5d kunne gjøre rede for sosial ulikhet …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

5 Hovedmomenter Elevene skal 3a kjenne de viktigste realøkonomiske begreper i nasjonalregnskapet og sammenhengen mellom disse i en åpen økonomi 3b kjenne til svakheter som hefter ved metoder for beregning av verdiskaping og metoder som kan benyttes for å ta hensyn til miljø og ressursbruk 3c kjenne til pengenes funksjoner og sentralbankens hovedoppgaver 3d kjenne de viktigste årsakene til prisstigning …

Kompetansemål › Økonomisk geografi

- reflektere over hvordan teknologi og kommunikasjon påvirker global økonomi og arbeidsdeling

GENERELL DEL › Innledning

I klasserom og verksted må det være ro og ryddighet nok til at de kan fungere som seriøse arbeidsplasser.

Kompetansemål › Politiske prosesser og institusjoner

- gjøre rede for viktige norske og samiske politiske institusjoner og organer og forklare hvilke funksjoner de har