Samfunn og politikk emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… ved Ludvigs dødt England: Restaurationen i England. Tories og whigs. Revolutionen og Declaration of rightss Det parlamentariske styre i 18de aarhundrede (konge, ministre, parlament) Materiel fremgang. Kampen mellem England og Frankrig om kolonierne. (sjøkrigenv den nordamerikanske frihedskamp. Rusland under Peter den store. Fredrik II og Marie Therese. Sociale og religiøse forhold. Oplysningslitteraturen og reformbestræbelserne i 18de aarhundrede («de oplyste despo« …

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

3. Grundigere gjennomgåing av statsmaktene, med særlig vekt på statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet. 4. Det kommunale selvstyret. Aktuelle arbeidsoppgåver på heimstedet. 5. Skattesystemet. (Direkte og indirekte skatter.) 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks, samvirke blant forbrukere og produsenter. 7. Sosialpolitikk, trygder.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Hjem og familie. Hva er et hjem? De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet. Forholdet barn — foreldre/voksne. Det nyfødte barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass i familien. Hvem er jeg? (kjennskap til kroppen og de enkleste kroppsfunksjoner) . Helseregler (kosthold, rikelig søvn og mosjon, riktig påkledning, hygiene, tannpleie) . Skoleveien. Trafikksikkerhet til og fra skolen. …

ARBEIDSMÅTER

For ungdomstrinnet kan et emne som «Industriens utvikling» tjene som eksempel.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

På skolen: Ordensreglar. Åtferd. Klasserommet. Heimearbeid. Skolearbeidet. Personalet på skolen. Skolen i språkblandingsdistrikt.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar - stemner 0.1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Samfunnet og minoritetane. Samane i minoritet og majoritet. Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av naturressursane. Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken i verda. FN's organisasjonar FAO og WHO. Ureining av luft og vatn. Friluftslova. Framtidsperspektiv. Aktuelt stojj.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.10. Kvinner i politikk og leiing (T)

Ein kan f.eks. ta opp kvinner si faktiske deltaking i politikk og leiing, og drøfte kva forhold som set grenser for deltakinga.

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 3. Norsk utenrikspolitikk

- Nordisk og internasjonalt samarbeid Norge og u-land 3.3 Kommentar til emnelista Emnelista må ikke oppfattes som en disposisjon for lærebøker eller for rekkefølgen av einer i undervisningen. Det er imidlertid meningen at alle de emner som er nevnt, skal behandles innenfor rammen av det årskurs der de står oppført. Punktene i emnelista har forskjellig karakter og vil kreve ulik …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Den vidaregåande skolen skal vere open for all ungdom, og alle skal i prinsippet stå fritt til å velje utdanningsveg.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: Norges plass i Norden. Europa, verden – samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra. Barn, kvinners og menns livssituasjon: Endringer gjennom …

KROPP OG HELSE › 1.-3. klasse

Samlivslære: Hjem, familie, samliv. Kjærlighet. Troskap. Forplantning. Familie- forhold i andre land.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Den gjensidige avhengigheten mellom landene bør ses i historisk sammenheng.

Kapittel 1:

Opplæringen i samfunnskunnskap (3SK-B), sosialkunnskap, skal gi innsikt i forholdet mellom menneske og samfunn i forskjellige livsfaser, og gi kunnskaper om levekår til barn, voksne og gamle.

NATUR OG MILJØ › Innledning

Den må fremme demokrati, nasjonal identitet og Samfunnets ansvar er å se til at lik rett til utdanning blir reell.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… ha kjennskap til framveksten av samfunnsvitenskapene nasjonalt og internasjonalt 1b ha kunnskap om noen sentrale forklaringsmodeller og teorier i samfunnsvitenskapene 1c kunne bruke samfunnsvitenskapelige metoder til å gjennomføre mindre undersøkelser og kunne peke på feilkilder ved slike undersøkelser 1d kunne kritisk vurdere resultater av undersøkelser Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om hvordan sosialiseringsprosessen former individets personlige og sosiale utvikling.

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN

Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen.

Kompetansemål › Demokrati og medborgerskap

- drøfte urfolks, nasjonale og etniske minoriteters stilling i Norge

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for ulike årsaker til arbeidsledighet og vurdere virkemidler mot ledighet

Om faget › Kjerneelementer › Livsmestring og livsfaser

Kjerneelementet livsmestring og livsfaser handler om betydningen av hvordan oppvekst og sosialt miljø kan prege mennesker i ulike faser av livet.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, sammenligne ulike staters styreform og analysere demokratiets utvikling og utfordringer