Samfunn og politikk emne

Historie. › A. Forfatningen. › 2. Stortinget.

55 Magtens fordeling mellem konge og storting. a. Den udøvende magt. b. Den lovgivende magt. c. Den bevilgende magt. d. Den konstitutionelle kontrol.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… ministerier. Ny valglov. Den irske homerule. Udenrigspolitiken (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen og det orientalske spørsmaal. Den russisk-tyrkiske krig. Rusland og Polen. Rusland og Finland. Det østasiatiske spørsmaal (Kina og Japan). Nord- og Sydamerika, Kulturforhold i 2den halvdel af 19de aarhundrede : Bevægelser paa det filosofiske og religiøgse omraade (dogmet om …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… «Bondefredane». 5 Europa ikring 1650 —1814. a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovudlandet i Europa etter øydeleggingane i Tyskland i 30-årskrigen. Tilstandet i Frankrike i Ludvig XIV si tid. Einvelde. Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England blir ein farleg motstandar for Frankrike. b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg …

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. 1. USA. Borgerkrig, industrialisering, imperialisme. 2. Kampen for politisk og nasjonal frihet i siste halvdel av 1800- tallet. 3. Kampen for utvidede politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… og samferdsel. Fra råstoff til feidig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (vei, gate, sjø, luft). Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, …

LÆRESTOFF

Samtidig som elevene øves opp til felles ansvar, må de lære å sette pris på de goder som et velordnet samfunn yter til gjengjeld.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Handel og transport : Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse. Regioner: Sovjetunionen. Midtøsten. Latin- Amerika. Nord-Amerika. Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa : Blokkdannelser. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgaver. Nordens enhet. Norge: Befolkningsstrukturen. By og land. Næringsliv.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

Arbeidslivets organi.sasjoner og deres rolle for lønnsfastsettelsen gjennomgås, begrepet lønnsglidning forklares.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Metall og metallurgisk industri: Mineralførekomstane, gruvedrift-utnytting. Industri og handverk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

207 Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann). Post (brevets vei, porto, stempel, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Vestlandsfjordane. Industristader. Topografisk oversikt over Noreg. 5. klassesteget Topografisk oversikt over Europa. Kva vatnet har å seie: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vasskraft, havet, havstraumar. Atlanterhavskysten. Fjellområda i Mellom-Europa Industriområde i Europa. Ved Middelhavet. Store vassvegar i Europa. (Volga, Rhinen, Donau.) Lågland i nord og aust. I byane: Samferdsel. Handel. Transport. Hovudstaden. Institusjonar. Landsstyre. Storbyen. På fiske: Øygarden. Eit fiskevær. Fiskeplassar. …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Familie og samliv som kulturbestemte fenomen. Familie og samliv i vårt samfunn. Familiens oppgaver og problem.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.15. Åtferd i internasjonal politikk (K)

Behandlinga av media bør sjåast i samanheng med emne 6 (massemedium som ein av dei politiske kanalane).

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Statleg forvaltning, fylkeskommunale og kommunale organ

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

Arbeidsliv: Samanheng mellom opplæring og arbeid. Arbeidslivet i nærmiljøet. Endring i yrkesmønster. Mannsyrke, kvinneyrke eller ope for begge kjønn?

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Elevane må få kunnskapar om kva menneskerettane inneber, og om vilkåra deira i verdssamfunnet.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… i vårt politiske system 2d kunne drøfte problemstillinger som berører forholdet mellom sentralisering og desentralisering, sentralmakt og lokalstyre og forholdet mellom storsamfunnet og minoriteter 2e kunne gjøre rede for ulike kommunetyper, kommunens oppgaver, organisering, forvaltning og det kommunale valg-og styringssystemet Mål 3 Elevene skal ha kunnskaper om begrepet "politisk kanal" og sentrale problemstillinger som kan knyttes til den enkelte kanal.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… skal ha kunnskaper om ulike typer politiske systemer og kunne drøfte forutsetninger for et levende folkestyre i vår tid Hovedmomenter Elevene skal 4a kunne gjøre rede for karakteristiske trekk ved fler-, to-og ettpartisystem og presidentsystem kontra parlamentarisk system 4b kunne sammenligne styresettet i de nordiske land med land fra ulike verdensdeler 4c kunne vise hvordan politiske beslutninger blir påvirket av …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kunne drøfte de muligheter individer og grupper har til å gjøre seg nytte av kanalene Hovedmomenter Elevene skal 3a kunne gjøre rede for den historiske utviklingen av de politiske partiene i Norge, utviklingen av partisystemet og kunne angi grunntrekkene i partienes prinsippprogrammer 3b kunne gjøre rede for valgordninger og stemmerettsregler og kunne drøfte valgdeltakelse og valgatferd 3c ha kunnskap om …

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet.

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

Forståelse for fortidens og nåtidens kunst og håndverk i egen og andres kultur kan gi grunnlag for videre utvikling i vårt flerkulturelle samfunn.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og drøfte hvordan det internasjonale politiske systemet håndterer problemstillinger knyttet til krig og fred, sikkerhet, samarbeid og konfliktløsing

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til demografiske endringer og drøfte ulike levekår i forskjellige deler av verden