Samfunn og politikk emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… død. Turgot og Necker. Den grundlovgivende forsamling og revolutionens indtryk paa Europa. Den lovgivende forsamling og konventet: gironden og bjerget. Kongedømmets fald. Terrorismen. Konventets reformer. Kampen med udlandet. Forfatningen af aar 3. Krigen i Italien og Ægypten. Den anden koalition. Den 18de brumaire. Bonapartes indre styrelse. Keiserdømmet 1804. Østerrigs og Preussens ydmygelse 1805—1807. Tilsiterfreden og fastlandssystemet. Den nationale reisning (Spanien,

IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

Verksteder, fabrikker: Råstoff er. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m.

IV. Arbeidsplan før klassene. › 1. klasse.

… og arbeidsøvinger. Eks. på arbeidsoppgåver: Tegne og klippe barn i leik, med flagg i handa, i stua, i klasserommet fargelegge klærne med ulike farger osv. Heimen : Mor, far, søsken. Arbeid i heimen. Huset. Rommene, Sammenlikning med skolen, Arbeidsøvinger: Lage hus av kartong, møbler av tomme esker, kartong m. m. Tegne hus, stuer, møbler, kjøkkentøy. Skoleveien: Mennesker, dyr, befordringsmidler. Enkle …

III. Rettleiing. › 1. Våre besteforeldre si tid.

f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Rei- skap i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk.

Samfunnskunnskap (2 t.).

/ Som pkt 11: Rasjonalisering og automasjon (pkt. 7 i 8 år)

VII. Plan for 7. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

Kan utsettes til 8. kl. dersom det er stortingsvalg året etter).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Utviklingen av mellomfolkelige organer: Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. Arbeidet for varig fred. (Epoke).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… : Oversikt over landets beliggenhet. Geografiske begreper (fjell, dal, lågland, innsjø, elv, foss osv.). Himmelretninger. Kart. Kompass. På høgfjellet og i dalsiden. Natur (terreng, fjellvett, dyreliv) Klima. Næringsliv (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisttrafikk). Bosetting. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske sjøfart, brygge og havn) . Bosetting. / låglandet. Natur (markens grøde). Næringsliv. Gardsdrift, hagebruk m.v. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Midnattsol. Klokka. Dag, døgn, uke, måned, kvartal, år. Samfunnet: Verden er så stor, så stor. FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/båt/bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politimann. Brannmann. Feier. Før og nå. Samtaler om «gamle dager» (historier, be- retninger, eventyr, sagn, funn, antikviteter O.I.). Aktuelt stoff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… i forbindelse med reiser. Lese ruteplan og rutetidstabell. Reinholdsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding) . Veivesen (brøyting, reparasjoner, asfaltiegging). Kunst og kulturliv. Bibliotek, teater, konserter. Aviser, radio og fjernsyn. Skolevesen. Kirker. Museer, minnesmerker. Idrett. Landet vårt. Norge på kryss og tvers : Oversikt over landets beliggenhet. Geografiske begreper (fjell, dal, lågland, innsjø, elv, foss osv.). Himmelretninger. Kart. Kompass. På høgfjellet …

1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Også internasjonal politikk får ein brei plass i VKII (bl.a. aust/vest-forholdet, våpenkappløp og nedrusting, og forholdet mellom i-landog u-land).

2. MÅL

Gjennom arbeidet med samfunnskunnskap skal elevene få en innføring i det moderne norske samfunns politiske, sosiale og kulturelle forhold og forståelse av samspillet mellom disse, utvikle forståelse av de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv, og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform, utvikle kritisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, respekt for særpreget …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… vegetasjon. Hovedtyper av biomer (ørken, steppe, tundra etc.) Dannelse og utbredelse av ulike typer jordarter Eksempler på jordprofiler. Produksjon K/T Jordbruk i Norge og i verden Viktigste typer jordbruk. Regioner der de viktigste matvarene produseres. Intensivt/ekstensivt jordbruk. Monokulturen Ny teknologi (jordbruksforskning). K/T Problemer ved bruk av jorda Ulikheter i eiendomsstørrelse. Sammenheng mellom dyrkingsform og jordødeleggelse, som jorderosjon og avsko- ging-

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

En må informere om hva Norge kan gjøre for å bidra til avspenning.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Verdsfråsegna om menneskerettane. Rettar og plikter for kvar einskild. Samfunnet sitt ansvar. Politiske parti.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Arbeidet med dette hovedemnet må hjelpe elevene til å forstå hvordan familie og samfunn innvirker på enkeltmenneskets livssituasjon og får betydning for identitetsutvikling og tilhørighetsfølelse.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… for sentrale forskjeller mellom politiske systemer nasjonalt og internasjonalt og kunne drøfte nasjonalstatens stilling i det internasjonale samfunnet 5b ha kunnskaper om sentrale organisasjoner i det internasjonale politiske systemet og kunne analysere aktørenes ressurser, deres innflytelse og makt, mål og virkemidler 5c kunne gjøre rede for og drøfte problemstillinger i tilknytning til internasjonalt samarbeid og konflikt om sikkerhet, økonomi, menneskerettigheter, …

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Både kvenene, som er en nasjonal minoritet og samene, som har status som urfolk, har en spesiell posisjon i det norske samfunnet og i den norske kulturen.

Føremål

Samfunnsfaget skal difor gje djupare forståing av forholdet mellom samfunnslivet og det personlege livet, og stimulere til erkjenning av mangfaldet i samfunnsformer og levevis.

Kompetansemål › Nyere tid

- sammenlikne liberalismen og marxismen og drøfte deres syn på frihet og likhet

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

Menneskerettighetene har sitt grunnlag i menneskeverdet og er en viktig del av fundamentet for rettsstaten.