Samfunn og politikk emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Hatter og Huer. Forholdet til udlandet. Indre udvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. Litteraturen og kunsten. Forfatningen 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark Iøsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden til Kiel. 3dje klasse. Den europæiske reaktion 1815–30. …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen og det orientalske spørsmaal. Den russisk-tyrkiske krig. Rusland og Polen. Rusland og Finland. Det østasiatiske spørsmaal (Kina og Japan). Nord- og Sydamerika, Kulturforhold i 2den halvdel af 19de aarhundrede : Bevægelser paa det filosofiske og religiøgse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhed). Videnskaberne og kunsten. Næringsveie (kolonialpolitik) …

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

… Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske krig.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaki), Aasen, Vinje. Riksrådsaki, vetostriden. Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. Verdskrigen 1914—1918. Fredssaki. Grunndrag or statsskipnaden og den kommunale skipnaden hjå oss. RETTLEIDINGAR. Gjenom …

IV. Arbeidsplan for skuleåra

… gris, sæter. Borna kan og lima inn bilete av dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar om dei. Desse stilane tek ein i norsktimane. Vinteren. Jul: Førebuing til jul. Juleinnkjøp. Krambu. Der ein bur i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: I byen føre jul. Ferdsla på gater og på vegar. Frukt på julebordet. Døme på arbeidsøving: Laga …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helg og høytid. Kirkeåret. Skikker og tradisjoner i forbindelse med høytidene. 17. mai. Fedrelandssanger. Naturen Planteriket. Kornsortene. Spiringsforsøk. Blomster inne og ute. Fra åker og eng til butikk og torg. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › 3. Vernestoffer.

Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap. Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter) Overflod og sult. Krig og fred - Røde Kors. Aktuelt stoff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner o. 1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og vann. Friluftsloven. Framtidsperspektiver. Aktuelt stoff.

Kapittel 4: ORDNINGEN AV GYMNASET

Gymnaset må være ordnet slik at det gir elevene anledning ttf å velge og til eventuelt senere å endre den fagkombinasjon de har valgt, En må regne jned at det innen alle utdanningsveier i gymnaset vil være elever som ønsker å gå over til en annen, studieretning eller å gå ut i arbeidslivet etter bare ett eiler to år.

MÅL

Undervisninga i heimstadlære skal ta sikte — å vekkje elevane til ansvar, omsorg og respekt for medmenneske, på — å hjelpe elevane til å jinne seg til rette i heim, skole og samfunn, — å utvikle evna til å gje uttrykk for opplevingar og tankar i forteljing, skriftleg arbeid, forming, dramatisering, musikk 0.1.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Gjensidig økonomisk fordel.) Alle skal lære å lese: Analfabetisme. Skole. UNESCO. Kampen mot sjukdom og naud: UNICEF. WHO. Redd Barna. Raudekrossen. Kampen mot svolt og matmangel: Utviklingsland. Hjelpetiltak. FAO.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no.

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 2. Staters åtferd

2. Staters åtferd Økonomi og utenrikspolitikk Ideologi og utenrikspolitikk Moral og utenrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstater Intensjon, kapasitet og virkemidler Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Nedrustningsproblemet

Del 3 a › 2. MÅL

- Arbeid for alle? Arbeidsløshet — Kvinner og arbeid

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Avgjerdsprosessar, makt og innverknad (K) — Fasar i avgjerdsprosessen, deltakarar i ulike fasar

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Elevene må få kjennskap til verdens­erklæringen om menneskerettighetene og til organisasjoner som arbeider med internasjonale spørsmål.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… Elevene skal 5a ha kjennskap til idégrunnlaget bak menneskerettighetene, utviklingen av dem og deres betydning for framveksten av den moderne velferdsstaten 5b kunne gjøre rede for alvorlige brudd på frihets-og velferdsrettighetene og kunne drøfte årsakene til slike brudd 5c kunne vurdere FNs og andre internasjonale organisasjoners rolle ved gjennomføringen av menneskerettighetene 5d kunne bruke statistisk materiale eller informasjonsteknologi ved analyser …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

De skal ha kjennskap til samspillet mellom individ og samfunn og kunne vurdere ulike former for avvik Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne bruke grunnleggende begreper knyttet til sosialisering 2b kunne drøfte hvordan sosial adferd kan være knyttet til ulike former for kommunikasjon 2c ha kunnskap om og kunne forstå hvordan familie, venner, skole, massemedia, arbeidsplass og religiøse samfunn påvirker og …

Kompetansemål › Mennesket i moderne tid

- drøfte situasjonen til urfolk og deres kultursituasjon i brytningen mellom tradisjon og modernitet

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne noen sider ved levesett, tradisjoner og skikker i Norge og engelskspråklige land

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › Individ og samfunn

I dette hovudområdet blir det dg lagt vekt på samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive ulike dimensjoner ved bærekraftig utvikling og hvordan de påvirker hverandre, og presentere tiltak for mer bærekraftige samfunn

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hvordan ettertiden har forholdt seg til og brukt antikken politisk og ideologisk