Samfunn og politikk emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… bevægelses tid). Frankrig: Kommunen i Paris. Forfatningen af 1875. Hærreformen og oplysning t. Kolonialpolitik. Partierne. De øvrige romanske lande (Italien, Spanien, Portugal). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. Kulturkampen. Socialdemokratiet. Kolonialpolitil Trekeisermødet. Tripelalliancen. England: Vekslende ministerier. Ny valglov. Den irske homerule. Udenrigspolitiken (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen og det orientalske spørsmaal. Den russisk-tyrkiske krig. …

MÅL.

… til grenda, bygda, landsdelen. Enkelte typiske dyr, planter og virksomheter fra andre deler av landet. Bygd og by. Forhold som er ssermerkte for bygd og by. Produkter, kjøp, salg. Enkelte håndverk. Fabrikker. Kartriss i sandkasse og på papir. Kart. Eksempel på nærmere utformet plan for 3. skoleåret. 1. Skolebygningen. Grunnmur. Bygning. Byggemateriale og byggearbeid. Gårdsplassen med skolehus og hage. Eks. …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… Fr, Stang. — Arbeidarrørsla (Thrane). Demokrati (Sverdrup og Jaabæk). Avhaldsrørsla (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaki), Aasen, Vinje. Riksrådsaki, vetostriden. Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. Verdskrigen 1914—1918. Fredssaki. Grunndrag …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

— Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. d. : 1) Dei ska) byggja ny veg i ei bygd.

VII. Plan for 7. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

4. Hvordan en lov blir til. (Aktuelle eksempler.) 5.

ARBEIDSMÅTER

Det bør også gis orientering om ateistisk og humanetisk livssyn og om religionsfrihet — livssynsfrihet i forhold til lovgivningen i Norge.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… . Klassen min (forhold til kamerater i lek og arbeid, ordensregler). Lek og lekesaker. De som hjelper oss på skolen (skolestyrer, lærere, vaktmester, reinholdspersonale, skolelege og skoletannlege) . Hjem og familie. Hva er et hjem? De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet. Forholdet barn — foreldre/voksne. Det nyfødte barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass i familien. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Klassen min (forhold til kamerater i lek og arbeid, ordensregler).

LÆRESTOFF

Den generelle delen av yrkesorienteringa tek ein i samfunnskunnskap under saksområda næringsliv, yrke og økonomi.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer flyttinga vanskeleg. Framkomstmiddel før og no. Kløvrein, kjørerein og pulkar (kjørepulk, lastepulk, matpulk). Selety, taumar, grime. (Museumsbesøk). Snøscooter. Familien kjem til bygda med bil. …

LÆRESTOFF

Særleg på 1. klassesteget ligg det nær å la barnet i familien vere gjennomgangstema.

Del 3 a › 2. MÅL

77 2 Det norske politiske system a) Kanaler fpr politisk deltaking Valgkanalen: — Partiene, utvikling, struktur og funksjon — Partisystemer - Valgordninger, stemmerettsregler, referendum, representasjon og representasjonsteorier — Velgeratferd Den korporative kanal: Interesseorganisasjoner, utvikling, struktur og funksjon

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… en igjen perspektivet til hva som vil kunne gi menneskene sikkerhet og fred på lang sikt, vil elevene nå gjerne peke på sentrale mål som: Kort sikt og lang sikt en rettferdig verden menneskerettigheter internasjonalt samarbeid og forståelse å bygge ut overnasjonale organer for internasjonal styring med mulighet til å løse mellomfolkelige konflikter Valgfrie emner Informa- Hvor kommer informasjonen fra?

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre. Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane. Domstolane bør trekkjast inn i samband med verksemda …

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Å leve saman: Tilhøvet mellom barn og vaksne. Vennskap, eg og dei andre.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

Å STUDERE SAMFUNNET

Bruk av muligheter til medbestemmelse og innflytelse: Kjennskap til bruk av rettigheter (uttale, innsyn- og klagerett m.v.). Øvelse i å fremme en sak, deltakelse i beslutningsprosesser. Kontakt med offentlige og private kontorer og organer.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

Stormakter: USA, Sovjetunionen og Kina. Litt om hva de har å si for verdenssamfunnet.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kunnskaper om barns behov og kunne gjøre rede for årsaker til og følger av manglende behovstilfredsstillelse hos barn 2b kunne gjøre rede for ulike teorier når det gjelder valg av samlivspartner, og kunne drøfte årsaker til og forebygging av samlivskonflikter og samlivsbrudd 2c kjenne til fysiologiske og psykiske endringer i alderdommen og kunne vurdere hva som påvirker eldres yrkes-og samfunnsdeltakelse …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

9 Hovedmomenter Elevene skal 6a kunne gjøre rede for norsk sikkerhets-og utenrikspolitikk og ha innsikt i Forsvarets og Det sivile beredskaps oppgaver og organisasjon 6b kunne gjøre rede for og vurdere de virkemidlene Norge bruker for å nå sine mål på det ressurs-og miljømessige, forsvarsmessige, økonomiske, humanitære og kulturelle området 6c ha kjennskap til sentrale aktører i norsk utenrikspolitikk og …

GENERELL DEL › Innledning

Utdanningen må formidle kunnskap om andre kulturer og utnytte de muligheter til berikelse som minoritetsgrupper og nordmenn med annen kulturell bakgrunn gir.

LÆREPLAN I NORSK

43 Språk og kultur Hovedområdet språk og kultur dreier seg om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, men med internasjonale perspektiver.

Kompetansemål etter Vg2/Vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge drøfte sider ved livsvilkår og aktuelle samfunnsforhold i språkområdet

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

individuelle valg, samfunnsstrukturer og tålegrensene i naturen. Videre skal elevene reflektere over hvordan politikk, konflikter, økonomi, teknologi og ressursbruk sammen virker og påvirker grupper i samfunnet. Bærekraftige løsninger innebærer også å ta vare på verdier som likeverd og mangfold.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om vennskap, tilhørighet og hva som påvirker relasjoner