Læreplanatlas

Samfunn og politikk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Muhamed (ikring 600) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt).

Historiei planen: Soges. 89 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidarrørsla har framgang. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar.

Historiei planen: Soge1964 s. 94 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kornet brydder og gror. No litt om bløming og mogning. Arbeidsøving: Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving: Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. Plantelivet. Gran, furu, bjørk, or, einer, tytebær, blåbær, lyng. Arbeidsøving: Teikna gran, furu, bjørk o. a., …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1964 s. 74 NB
Alle 1556 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan for 4. skoleår.

— Videre tar en spesielt for seg de øvrige land som Norge har nært handelssamband med.

Samfunnsfag1966 s. 151 NB
Alle 205 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid.) Årstidene i Norden. Årsakene til veksling av årstidene. Karakteristiske trekk ved vinter, vår, …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 229 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… til og fra skolen. Oppførsel på skolevei/med skoleskyss. Trafikkpatrulje. Helg og høytid. Advent (symboler, juleforberedelser). Jul (lage julepynt, dekorasjoner, julegaver, julekort, fest i klassen). Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 224 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… og gal kost. Tannhelse. Klær og behandling av dem. Vaske hender. Pusse tenner riktig. Hjem og familie: Boligen. Dens forskjellige rom. Mor, far, søsken, nærmeste slektninger. Forskjellige familietyper. Arbeidsfordeling i hjemmet. Barn andre steder: I vårt og i andre land. Andre leker. Andre skikker. Bildebøker. Sanger og fortellinger. Jul: Advent. Juleforberedelser (pynt, gaver, mat, skikker). Julesanger. Julekrybbe i sandkasse. (Jfr. …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klassetrinn)s. 192 NB
Alle 353 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Elevene må få kjennskap til de viktigste forhold som har betydning for samhandel og annet internasjonalt økonomisk samkvem mellom landene.

Samfunnsfag1974 s. 103 NB

D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

Samfunnsfags. 97 (utledet) NB

C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Familieproblemer: Skilsmissa, eldres problemer et

Samfunnsfags. 95 (utledet) NB
Alle 184 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆRESTOFF

Også når ein på annan måte vil prøve å påverke åtferd og holdningar hos elevane, t.d. i omgang med medelevar, når det gjeld medkjensle med andre og respekt for andre sine meiningar, bør ein leite etter dei høve som naturleg byr seg.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1980 s. 171 NB
«Kampen mot svolt og matmangel: Utviklingsland. Hjelpetiltak. FAO.»
Samfunnsfags. 185 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

212 Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Samene i minoritet og majoritet. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og vann. Friluftsloven. Framtidsperspektiver. Aktuelt stoff.

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 212 NB
Alle 959 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Ho er til ein viss grad behandla under emne 6 (kriminalitet) i VKI («oppbygging av reaksjonssystemet») og i samfunnslære i grunnkurset.

Samfunnsfag1991 s. 142 NB

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

9. Internasjonal politikk A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B.

Samfunnsfag1985 s. 166 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… kan det være nødvendig med en kort historikk. Videre kan en del trekk ved si tuasjonen i dag beskrives: konflikter på grunn av økonomiske, politiske, kulturelle og religiøse forhold allianser masseødeleggelsesvåpen mistillit og fiendebilder militære planer forsøk på å begrense vå- penkappløpet Hva må gjøres? Hvorfor er det så vanskelig å få i stand avspenning og nedrustning? For å ha …

Samfunnsfag1992 s. 382 NB
Alle 1090 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom enkeltmennesker, land og regioner. FN.

Samfunnsfag1986 s. 219 NB

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

Samfunnsfag1986 s. 216 NB

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Dei må få forståing for at mellomfolkeleg samarbeid og arbeid for fridom, tryggleik og fred mellom nasjonane er viktig.

Samfunnsfag1986 s. 200 NB
Alle 359 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… tider til 1700-tallet: Utviklingslinjer. Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thranebevegelsen. Norge i krig og krisetider: Norge …

SamfunnsfagKapittel 29 Samfunnsfag 7.–9. klasse1991 s. 234 NB

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Elevene må få kjennskap til Verdenserklæringen om menneskerettighetene og til organisasjoner som arbeider med internasjonale spørsmål.

Samfunnsfag1991 s. 218 NB

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

I-land og u-land: Bruk av ressurser, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følger for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mellom kjønnene etter ressursgrunnlag. Konkrete eksempler. Sammenligning.

Samfunnsfag1991 s. 224 NB
Alle 195 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… Elevene skal ha kunnskaper om demokratiet og demokratiets begrensninger fra den klassiske greske bystaten og fram til i dag Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne gjøre rede for den historiske bakgrunnen til den greske bystaten og det athenske demokratiet 2b kunne gjøre rede for opplysningstidens tanker om politikk, styring og deltagelse 2c kunne drøfte menneskerettighetene i et idéhistorisk perspektiv 2d kjenne …

Samfunnsfag1996 s. 3 NB
Alle 148 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter Vg3 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive de nordiske lands tegnspråksituasjon og tegnspråkpolitikk

Andre fags. 200 NB

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten

Samfunnsfags. 126 NB

GENERELL DEL › Innledning

Og skolens ansatte bør foregå med sitt eksempel.

Generell dels. 15 NB
Alle 694 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder

Samfunnsfags. 5 Udir

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for forutsetninger for sosial mobilitet og drøfte konsekvenser av høy og lav sosial mobilitet i ulike samfunn og kulturer

Samfunnsfag2021 s. 5 Udir
Alle 350 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (14)