Samfunn og politikk emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… i Tyskland (Marsbevægelsen. Frankfurterparlamentet). Opstandene i det østerrigske monarki og kampen i Italien. Reaktionens seir. Den 2den franske republik. Nationalverkstederne. Statskupet 1851. Napoleon III og Frankrigs overvegt i Furopa. Krimkrigen. Italiens samling. Vilhelm I af Preussen og krigen med Danmark 1864 og Østerrig 1866. Det nordtyske forbund. I England vekslende ministerier. Kampen i Kina og Ostindien De forene de stater: …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… parlamentet. Cromwell, 30 aars krigen. Materiel og aandelig kultur. Absolutismens tid. 1660—178 9. Frankrig: Ludvig XIV, hoffet. Administrationen. Kirkelige forhold. Næringsveiene (merkantile system). Hærvæsenet. Litteratur og kunst. Ludvigs krige og koalitionerne mod Frankrig. Den begyndende opposition (Fénelon, Vauban). Frankrigs tilstand ved Ludvigs dødt England: Restaurationen i England. Tories og whigs. Revolutionen og Declaration of rightss Det parlamentariske styre i 18de …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Tripelalliancen. England: Vekslende ministerier. Ny valglov. Den irske homerule. Udenrigspolitiken (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen og det orientalske spørsmaal. Den russisk-tyrkiske krig. Rusland og Polen. Rusland og Finland. Det østasiatiske spørsmaal (Kina og Japan). Nord- og Sydamerika, Kulturforhold i 2den halvdel af 19de aarhundrede : Bevægelser paa det filosofiske og religiøgse …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Embetsmennene var dei beste vaktarane for grunnlova i fyrstninga.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stoffet i kvar klasse tek ein i den rekkjefylgja det best høver. Skulen, heimen og vegen til skulen Skulen. Klassa, kameratane, namna deira. Døme på arbeidsøving: Pinnelegging og teikning: Born på veg til skulen. Småting laga av kartong til bruk ved borna sitt arbeid i skulen, t. d. øskje til bokstavar og ord, reknebrikker o. m. Lita bok til dei …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Herredstyrer og bystyrer: Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget - åfå større makt over budsjettet, å sette ned skattene og vinne selvstyre i bygda.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Kirke og kloster: Livet i klosteret. Helgener. Pilegrimsreiser. Sykestell. Skole. Kunst. Kirkebygg.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Næringsliv og yrkesstruktur: Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt. Arbeidskontorer. Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik. Lockout. Yrkesorganisasjoner. Forholdene i ulike land (utviklingsland, industri-land).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… og deres funksjon Ulike slags bygg (rekkehus, høyblokk, enebolig, skole, kirke, fabrikk, hytte, telt, gard) . Vegetasjon og dyreliv. Planter og dyr i nærheten av hjemstedet. Friluftsliv. Parker. Kjøp og salg. Forskjellige slags butikker. Betaling. Mål og vekt. Verden er så stor, så stor. Levevis, utseende, sed og skikk hos barn i f.eks. Norden, Italia, et land i Afrika. Fredsarbeid. …

LÆRESTOFF

Og dette kan knytast saman med t.d. den økonomiske stoda i dag i store delar av Afrika, der kvinnene står i fare for å misse tradisjonane sine som næringsdrivande i jordbruk og handel når samfunnet møter moderne teknologi.

LÆRESTOFF

… gradvis utvide elevenes perspektiv når det gjelder deres samfunnssyn, slik at de føler ansvar for de oppgavene de skal være med på å løse i de forskjellige gruppedannelser. Familien er en gruppe. Det samme er kameratflokken, skolemiljøet og den skolekretsen som elevene bor i. Den enkelte kommune og landet som helhet er større enheter. Av hensyn til samfunnet og fellesskapet …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… skolen (skolestyrar, lærarar, vaktmeister, anna personale, skolelege og skoletannlege). Heim og familie. Kva er ein heim? Ulike familietypar. Dei ulike familiemedlemmene og arbeidet deira, hobbyar, gjeremål i heimen. Forholdet barn - foreldre/vaksne. Det nyfødde barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass i familien. Kven er eg? (kjennskap til kroppen og dei enklaste kroppsfunksjonane) . Helsereglar (kosthald, rikeleg søvn og mosjon, …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Den andre delen av emnet skal på bakgrunn av den meir generelle innføringa gi konkret kunnskap om norsk arbeidsliv.

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

89 Behandling eller straff? Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte 7. Kommunikasjon, massemedier og opinion Privat og offentlig kommunikasjon Kommunikasjonsprosessen: seleksjon hos avsender og mottaker. Feed-back. Endring og forsterkning av holdninger. To-stegs-hypotesen Nyhets formidling, propaganda, reklame Kontroll over massemedier, objektivitet Propaganda og påvirkning som politisk virkemiddel

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 8. Arbeidslivet

- Bedriftenes samfunnsansvar Arbeidslivets organisasjoner. Hoved- og tariffavtale

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- ning. Næringsliv og yrker. Sentrale kultursentre. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv: likhet og ulikhet. Litteratur, kulturhistorie. Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, …

Kapittel 1:

Opplæringen i samfunnskunnskap (3SK-A), norsk og internasjonal politikk, skal gi innsikt i ulike sider ved det politiske system. Politiske og administrative organer regulerer samfunnsgruppers og individers atferd og påvirker fordelingen av goder og byrder i samfunnet.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… forretningsidé kjenne til relevant lovverk kjenne til finansieringsformer, selskapsformer og forretningsdrift kjenne til offentlige og private veiledningstjenester 2.4 Samliv, individ og samfunn Mål 3 Elevene skal kunne drøfte utfordringer og ansvar i samliv og i samfunnet Hovedmomenter Elevene skal 3a ha kunnskap om sosialisering og kunne utvikle en ansvarlig holdning i samhandling med andre 3b kunne drøfte familiens og det …

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte kristendommens syn på kjønn og kjønnsroller

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG

Digitale ferdigheiter vil dg seie a vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for intemettbasert kommunikasjon.