Samfunn og politikk emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Ludvig XI og kongemagtens endelige seier over lensadelen.

MÅL.

… Utflukt til nærmeste byen — eller billede av en by. Gater, torv. Større bygninger: Skoler, kirker, museer, posthus o. s. v. Vannledning. Brandvesen. Politi. Jernbane. Post. Telegraf. Et verksted. En fabrikk. Besøk med iakttagelse av råstoff, maskiner og andre arbeidsredskaper. Det ferdige produkt. Butikk. Handel og samferdsel. Dyr og planter, typiske for andre landsdeler. Litt om livet i heimbygda i …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

74 2. skuleåret Heimstaden. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet. Dei emna som høver og fangar interessa, vert tekne med. Barnet skal no få grundigare kjennskap til dei emna ein vél. Det skal gjennom åtgåing læra å fylgja livet på staden. Arbeidsøving som i 1. skuleåret. Ein vél det materialet som høver best til å laga dei ting av som …

111. Rettleiing.

Di meir liv det er i heimen, og di rikare natur- og kulturlivet er der, di frodigare vokster og rikare framgang har barnet hatt, så framt det har fått veksa fritt.

11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft dg, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

— Helst bør en velge ut stoff som har en viss aktualitet, eller stoff som kan kaste lys over emner som er sterkt framme i presse og kringkasting.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… er aktuelle: sykling, refleksmerker, aking. Trafikksituasjoner. Kart over skoleveien e.l. Bondegården: Husene på garden og deres funksjoner. Skog, åker og eng. Husdyr og maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Besøk utenfor skolen (oppførsel på tog, buss, trikk, båt).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

229 Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

På skolen : Ordensregler. Oppførsel. Klasserommet. Hjemmearbeid. Skolearbeidet. Skolens personale. Skolen i språkblandingsdistrikter.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… gard) . Vegetasjon og dyreliv. Planter og dyr i nærheten av hjemstedet. Friluftsliv. Parker. Kjøp og salg. Forskjellige slags butikker. Betaling. Mål og vekt. Hos enflyttsamefamilie. Vi følger familien i ett år : Sommer. Familien kommer til sommerboplassen. Sommerhus, telt, gjetcrtelt. Raskplass. - Grav til avfallet for å unngå insekter og for at det skal se pent ut. Helg og …

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er viktig at man ikke stopper med en formell beskrivelse av politiske organer og deres kompetanse, men legger vekt på samspillet mellom dem og på de faktiske beslutningsprosesser i samfunnet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Kommentar: Det politiske systemet slik det fungerer lokalt, nasjonalt og internasjonalt, kan ofte verke abstrakt og fjernt for elevane.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… demokratiseringsprosessen i samfunns-og arbeidsliv 1h kunne gjøre rede for hovedtrekkene i Norges politiske og økonomiske forhold til andre land 1i kunne drøfte Norges plass i verdensøkonomien og kunne gjøre rede for endringer i Norges rolle som deltaker i det internasjonale samfunn 1j kunne gjøre rede for utviklingen av Norges utenriks-og forsvarspolitikk i et europeisk og globalt perspektiv Mål 2 Elevene …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… politiske systemer i lys av ulike oppfatninger om hva demokrati er 1c kunne analysere den politiske beslutningsprosessen, definere begrepene makt og ressurser og kunne drøfte formelle og uformelle maktforhold i vårt politiske system 1d kunne vise hvordan politikk kan analyseres ut fra harmoni/konflikt-perspektiver Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om politiske institusjoner og forvaltningsorganer og kunne analysere forholdet mellom dem

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… for karakteristiske trekk ved fler-, to-og ettpartisystem og presidentsystem kontra parlamentarisk system 4b kunne sammenligne styresettet i de nordiske land med land fra ulike verdensdeler 4c kunne vise hvordan politiske beslutninger blir påvirket av internasjonaliseringsprosesser Mål 5 Elevene skal ha kunnskap om hovedtrekkene i det internasjonale politiske systemet, kjenne de viktigste aktørene, ha kjennskap til ulike former for internasjonalt samarbeid …

Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter

Hovedområdetinternasjonale samarbeidsforhold og konflikter dreier seg om samarbeidsformer og regionale og globale konflikter. Det omfatter problemstillinger knyttet til fred, sikkerhet og miljø.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram › Samfunn og mennesker i tid

- gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen