Samfunn og politikk emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Huer. Forholdet til udlandet. Indre udvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. Litteraturen og kunsten. Forfatningen 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark Iøsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden til Kiel. 3dje klasse. Den europæiske reaktion 1815–30. Den hellige …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

45 Crassuss Krigen mod Sertorius. Gladiatorkrigen. Sjørøverkrigen. Sidste krig mod Mithradates. Den katilinariske sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. Svækkelse af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, …

IV. Arbeidsplan for skuleåra

… om våren. Liljeblomar, hestehov, blå- og kvitsymre, løvetann, konvall kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronnreiskap. Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk Festdagar. Flagget. 3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust. Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk).

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

Korleis dei budde før, og korleis vi bur no f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskapar i den tida og no i handverk, industri og jordbruk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid.) Årstidene i Norden. Årsakene til veksling av årstidene. Karakteristiske trekk ved vinter, vår, sommer, høst. Plante- og dyreliv i Norden. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › 3. Vernestoffer.

Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap. Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter) Overflod og sult. Krig og fred - Røde Kors. Aktuelt stoff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

226 Hjem og familie. Fritid (hobbyer, klubbarbeid, foreninger). Passe små barn. Besøk hos gamle, syke og ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helseregler. Riktig kost. Tannvern. Hva er klærne våre laget av? (ull, bomull, nylon osv.). Riktige klær i all slags vær. Helg og høytid. Jul andre steder i landet og i andre land. Julespill, juleleker (lage juleselskap). …

C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Familierett": Forlovelse, ekteskap, skils/nisse, arv og skifte Havneloven, myndighetsalder, rettigheter og plikter i familielivet

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… kost. Rett samansett mat. Enkel meny lære med praktiske døme. Ernæringslære . Munnhygiene. Kleda våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegeteneste i skolen, sjukehus, eldreomsorg, trygdeordningar.) Rettssamfunnet: Lover, lovbrot, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Humanitært arbeid. Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske. Vårt forhold til funksjonshemma, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar overfor sine medmennesker.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

211 Historie (enkelt). Historiske personar (t.d. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Amerika. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Afrika. …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Kravet om at den enkelte elev skal få en undervisning som passer for hans/hennes forutsetninger og muligheter, gjelder ikke minst for funksjonshemmede elever.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

5.1 Faglig differensiering og differensiering ide enkelte fag Den videregående skole skal være åpen for all ungdom, og hovedgrunnlaget for differensieringen vil bli elevenes interesser og yrkesmål.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)

Korleis organisasjonen er oppbygd; oppgåver, verkemåte Kva rolle organisasjonen spelar internasjonalt Kommentar: Internasjonale organisasjonar er behandla i kjernestoffet (emna 14 og 15). I dette tilvalsemnet skal ein fordjupe seg i ein bestemt organisasjon, helst ein som arbeider med somme av dei spørsmåla som er nemnde i emne 16 (internasjonale samarbeids og konfliktlinjer). Her kan det vere tale om både private …

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

Skolen - ein arbeidsplass: Skoledemokrati, klasseråds- og elevrådsarbeid, andre rådsorgan i skolesamfunnet.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Styringsorganer i skolen og lokalsam- funnet.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Lærestoff med tilknytning til samfunnskunnskap må hjelpe elevene til å forstå menneskelig samhandling og hvordan forhold mellom mennesker, grupper og nasjoner kan være preget av harmoni eller konflikter.

Kapittel 1:

Opplæringen tar også opp spørsmål omkring menneskerettigheter og problemer i forhold til uland.

INNLEIING

Samfunnskunnskap tek for seg politikk og sosialisering og viser korleis samfunnet treng reglar og lover, organisering og styring for å kunne fungere.

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• peike ut og orientere seg etter himmelretningar og gjere greie for kvifor det er tidsskilnader samanlikne liv og virke i Noreg og i nokre andre land

Kompetansemål › Politiske prosesser og institusjoner

- beskrive og forklare forskyvninger i makt og innflytelse mellom politiske institusjoner og aktører i moderne samfunn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøutfordringer, og hva som skal til for å oppnå bærekraftig vekst og utvikling

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske institusjoner og aktører som overvåker og håndhever menneskerettighetene, og drøfte forholdet mellom statlig, mellomstatlig og overstatlig myndighetsutøvelse