Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing emne

Historie.

Anvisning til mere interesserede elever af passende historisk læsning maa ogsaa anbefales.

I. Literaturlæsning.

… elevene til at forstaa hvad gavn og glæde der kan opnaaes ved en læsning som gir sig tid til at dvæle ved indhold og form.

Klasse I. Læsning med gjengivelse av indholdet og samtale om det læste.

… 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei må difor fa turvande øving i å lesa slike ord så dei skjønar ordet med det same dei ser det.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Til stillelesningen knyttes spørsmål som samler interessen om hovedlinjene i boka.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og å gi immunitet mot usaklig agitasjon ved å la dem …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Om eit diktverk bør lesast stille eller høgt - og av kven - må rette seg etter korleis verket er.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Eit anna viktig siktepunkt for leseopplæringa er å skape engasjement og leselyst. Elevane må derfor gjennom heile skoletida få møte litteratur som gjev dei glede …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må fa øving i både stillelesing og høgtlesing og fa hjelp til å bli klar over at kvar av dei to leseformene har sin …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Felles for alle linjene › 3.2.1.0. Språkleg opplæring

b) Opplæring i rett og tydeleg høgtlesing og effektiv stillelesing av tekstar og sakprosa.

C. ARBEIDSTEKNIKK

… eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk. objektivitet, subjektivitet, kriterium for kva som er sant og truverdig.

Mål

… og estetiske opplevingar og stimulerer leselysta utvikle elevane si evne til å oppfatte, oppleve og verdsetje innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og medium

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

• utvikle elevenes evne til å oppfatte, oppleve og verdsette innhold og språk i skjønnlitteratur, andre tekster og medier

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Undervisninga skal - byggje på det språket og dei røynslene elevane har - utvikle eit positivt sjølvbilete og språkleg sjølvtillit - ta vare på og …

Kapittel 1: Generell informasjon

Så langt det er mogleg, må elevane også utvikle ei medviten, kritisk og analytisk haldning til massemedium.

LÆREPLAN I NORSK

I tillegg skal faget stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning og motivere til utvikling av lese- og skrivelyst og gode …

Læreplan i fordypning i norsk › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå tekster.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere

Om faget › Kjerneelementer

Kritisk tilnærming til tekst

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i samfunnskunnskap innebærer å utforske, tolke, sammenligne

Lesing i samfunnskunnskap handler også om å reflektere over hvordan tekster med forskjellige perspektiver kan uttrykke ulike tenkemåter og argumenter.