Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Eit anna viktig siktepunkt for leseopplæringa er å skape engasjement og leselyst.✓

Norsk m/skriftforming › MÅL

… morsmål i tale og skrift, — å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes i diktning, slik at de også siden vil være glad …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

I norsktimene skal elevene utdype sitt kjennskap til morsmålet og utvikle sin ferdighet i det, samtidig som de skal få oppleve gleden ved å møte god litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Et annet viktig siktepunkt for leseopplæringen er å skape engasjement og leselyst. Elevene må derfor gjennom hele skoletiden få møte litteratur som gir dem glede og oppleving, og som stimulerer leselysten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må derfor gjennom heile skoletida fa møte litteratur som gjev dei glede og oppleving, og som stimulerer leselysta.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Eit anna viktig siktepunkt for leseopplæringa er å skape engasjement og leselyst. Elevane må derfor gjennom heile skoletida få møte litteratur som gjev dei glede og oppleving, og som stimulerer leselysta.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein bør leggje stor vekt på kritisk lesing og vurdering av innhaldet i lærebøker, dags- og vekepresse og andre publikasjonar og trykksaker.✓

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Forutan utval av god litteratur bør ein dra inn dagspresse, vekepresse og reklame, og det språket barn og ungdom møter i bøker, blad, songtekstar, filmar, radio og fjernsyn, slik at dei lærer å vurdere ymse slag bruk av morsmålet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein må leggje stor vekt på å øve opp evna til kritisk å vurdere dei tekstane ein les.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… og frå det elevane sjølv har laga. Leseøving i ulike former : Ein legg større vekt på medviten variasjon av leseteknikkar: sein, konsentrert lesing eller snøgg lesing, alt etter kva og kvifor ein les. Ein legg vekt på øvingar som er tilmåta behov og mognad hos den einskilde eleven. Stillelesing kan vere tidtrøytelesing eller studielesing. Ein trenar vidare på teknikkar

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Om eit diktverk bør lesast stille eller høgt - og av kven - må rette seg etter korleis verket er.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… og frå det elevane sjølv har laga. Leseøving i ulike former : Ein legg større vekt på medviten variasjon av leseteknikkar: sein, konsentrert lesing eller snøgg lesing, alt etter kva og kvifor ein les. Ein legg vekt på øvingar som er tilmåta behov og mognad hos den einskilde eleven. Stillelesing kan vere tidtrøytelesing eller studielesing. Ein trenar vidare på teknikkar

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet blir i stor mon knytt til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte. Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle vurderingsoppgaver i samband med lesestoff og framføring. Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim. Sterkare vekt på artikulasjon. Særleg bør ein arbeide med uttalen av …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Øving i stillelesing med kontroll av at innhaldet er forstått.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I alle tilfelle bør ein skifte mellom høgtlesing og stillelesing og mellom lesing på skolen og heime.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må fa øving i både stillelesing og høgtlesing og fa hjelp til å bli klar over at kvar av dei to leseformene har sin eigen teknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Målet for leseopplæringa må vere å lære elevane å lese på ulike måtar etter ulike behov.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Ein trenar vidare på teknikkar - skumlesing og djuplesing, notat-teknikk.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

99 — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av ordforråd : synonymer/ antonymer

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- lage forteljing på oppgjevne nøkkelord r- plukke ut vanskelege ord i ein tekst

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Snøgglesing bruker ein og under repetisjon, ved fritidslesing og som førebuing til studielesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein kan tale om fleire ulike stillelesingsteknikkar, alt etter korleis stoffet er og formålet med lesinga.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa. I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med kontrolloppgaver. Studielesning (dybde- og skumlesning). Opplevelseslesning. Skjønnlesning med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Oversiktslesing bruker ein når ein snøgt vil ha tak i innhaldet i eit stykke for å sjå kva det gjeld.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- finne viktige setningar i eit stykke — utviding av ordforråd : synonym /antonym 4. klassesteget

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Leseøving i ulike former : Ein legg større vekt på medviten variasjon av leseteknikkar: sein, konsentrert lesing eller snøgg lesing, alt etter kva og kvifor ein les.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Ein trenar vidare på teknikkar - skumlesing og djuplesing, notat-teknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… stillelesingsteknikkar, alt etter korleis stoffet er og formålet med lesinga. Studielesing - informasjons lesing vil seie aktiv læring gjennom lesing. Vi skil mellom to typar : Skumlesing er den raskaste forma for studielesing. Lokaliseringslesing bruker ein når ein vil finne ei bestemt opplysning i ein tekst, det kan vere eit tal, eit namn e.l. Oversiktslesing bruker ein når ein snøgt …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

— studielesing : Større krav til lesefart under skumlesing (oversikts- og lokaliseringslesing) .

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing) . Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- finne viktige setningar i eit stykke

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- lese og lage avsnittsoverskrifter

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

- studielesing : Større krav til lesefart under skumlesing (oversikts- og lokaliseringslesing) .

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Om eit diktverk bør lesast stille eller høgt - og av kven - må rette seg etter korleis verket er.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Lokaliseringslesing bruker ein når ein vil finne ei bestemt opplysning i ein tekst, det kan vere eit tal, eit namn e.l.

OG I OG PÅ HAVET

… mål i seg sjølv i arbeidet med orienteringsfaget. Det er såleis viktig å trene elevane i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, slik at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å meistre samanbinding og samtidig finne meining i ein tekst kan vere ei stor påkjenning på det tidlege lesestadiet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei må frå første stund venjast til å leite etter innhaldet i det dei les.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

- litterær lesing med vekt på forståing og oppleving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

disse sidene ved leseferdigheten : Leseforståelse. Med leseforståelse mener en evnen til å gripe hovedtanken i en lest tekst, til å trekke slutninger og merke seg eksempler og detaljer og til å vurdere det leste.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… stempel, ombering, pakkepost, rekommandering, postbanksparing, skjema for inn- og utbetaling). Bank. Transport (buss, tog, båt, drosje, lastebil, trailer, trikk). Billett, takst og andre omgrep i samband med reiser. Lese tidtabell og ruteplan. Reinhaldsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding). Vegstellet (brøyting, reparasjonar, asfaltlegging). Kunst og kulturliv. Bibliotek, teater, konsertar. Aviser, radio og fjernsyn. Skolestell. Kyrkjer. Museum, minnesmerke. Idrett. Landet vårt. Noreg …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Læraren må stundom prøve å kontrollere og effektivisere stillelesinga med høvelege øvingar, men elevane må og få høve til fri lesing utan å måtte stå til rekneskap for kva dei har forstått.