Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

På dette steget er omsetjinga først og fremst ei prøve på om eleven har forstått innhaldet i teksten Skriftlege Øvingar er nyttige til å øve inn grammatikken.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Eitt mål for faget er det at elevane skal lære å lese og skjøne norrønt mål.

I. Muntlige bruk av språket

Utvalget leses dels som fordypnings lesning, deis som oversiktslesning»* x Oversikts lesning: Eleven skal kjenne grunn trekkene av verket slik at han kan gjengi hovedinnholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tenatisk/genremessig s årane nheng.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Skriftleg eksamen vil gi eit mål for a) - evna til å skjøne ein norrøn tekst.

2. MÅL

å setje elevane i stand til å lese og skjøne vanleg islandsk prosa å setje elevane i stand til å gi ei grei og god omsetjing til moderne norsk av slik prosa å setje elevane i stand til å oppfatte og skjøne enkel islandsk daglegtale å gi elevane kjennskap til oppbygginga av det islandske språksystemet og dei særdraga som merkjer …

GENERELL INFORMASJON

… of presist både muntlig of skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og ore aktuelle språkproblemer for derved a frermpe en aktiv og bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større …

II. Lesing.

Ekstensiv lesing vil seie at elevane les igjennom og forstår innhaldet i tekstane utan å leggje vekt på om kvar einskild språkleg detalj er forstått.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Dei må’ lære det moderne ordtilfanget så godt at dei nokolunde lett kan lese islandske aviser, tidsskrift eller annan litteratur.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Elevane skal og få trening i å gi språklege og reale forklaringar på problem i teksten.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Som ei prøve på kor god ordkunnskapen er, skal elevane kunne omsetje til norsk vanleg islandsk normalprosa.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster de arbeider «ed.

II. Lesing.

Føremålet med ekstensiv lesnad er å gi elevane ei noko breiare innføring i norrøn prosalitteratur og trena opp evna til å forstå meininga i ein tekst ut frå samanhengen ho står i.

Denne arbeidsform vil være vanlig ved studiet av dikt, noveller og kortere sakprosatekster.

B. Litterære hovedpunkter.

Tekstutvalget skal stort sett leses som fordypnings lesning.

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversiktslesning.

I. Muntlige bruk av språket

Utvalget leses dels som fordypnings lesning, deis som oversiktslesning»* x Oversikts lesning: Eleven skal kjenne grunn trekkene av verket slik at han kan gjengi hovedinnholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tenatisk/genremessig s årane nheng.

ARBEIDSMÅTE

♦ 229 * Arbeidet med islandsk vil utvikle vidare evna til å lese systematisk, venje seg til å leggje merke til språklege detaljar og til samanhengen i språket.

Leseteknikker (oversikts-, nær- og skumlesing)

Dette året skal eleven få øving i å oppfatte det vesentlege i ein ukjend tekst utan å hekte seg i detaljar.

Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som oversiktslesning.

Også i enkelte deler av større verk vil det være behov for fordypning.

Oversiktslesning skal trene opp elevenes evne til å sette seg inn i en en større stoffmengde og i å skaffe seg en oversikt

Resten av verket kan leses som oversiktslesning.

I arbeidet med litteratur bør en veksle mellom fordypningslesning og oversiktslesning gjennom alle tre årskurs, både for klassen og for den enkelte elev.

Fordypningslesning skal hjelpe elevene til å forstå et stoff, gjerne i detalj, både språklig og innholdsmessig.

Tekstanalyse og tolkning kan naturlig knyttes til fordypningslesningen.

EMNEPLAN

Så langt ein elles har tid, bør ein i tillegg lese ekstensivt utanom, da gjerne i aviser o.l.

Elevene må vennes til å gjøre notater og sammendrag og til å ordne stoffet for videre bruk, f. eks. til oppgaveskriving eller for gjennomgåing på

ARBEIDSMÅTER

Tekstanalyse op tolkning kan naturlig knyttes til fordypningsiesningen.

Her vil det komme godt med at elevene har fått trening i skumlesning og punktlesning f. eks. ved bruk av ordlister, leksika, korte referat.

De må vennes til å analysere kart og bilder og tolke statistiske tabeller og diagrammer.

Den skal gi opplevelse, og den skal gi litteraturhistorisk oversyn og sammenheng

Litteraturlesning utgjør en annen hovedside av undervisningen, og har som et viktig siktemål å gjøre elevene glad i å lese.

B. Litterære hovedpunkter.

25 I fyrste årskurs er det vesentlig at en i valget av tekster nar sen hovedmål å utvikle elevenes leseglede cg> lyst til å arbeide ned litteratur.

forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større interesse for verdifull lesning,

Trening i selvstendig og kritisk vurdering er i særlig grad nødvendig i arbeidet med slikt stoff.

øving i kritisk bruk av bøker, aviser og andre massemedia som informasjonskilder.

I. Muntlige bruk av språket

Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f.eks. en kommentar til tekst og/eller emne.