Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Et annet viktig siktepunkt for leseopplæringen er å skape engasjement og leselyst.✓

Norsk m/skriftforming › MÅL

… morsmål i tale og skrift, — å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes i diktning, slik at de også siden vil være glad …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Det er viktig at lesestoffet velges slik at det virkelig appellerer til elevenes interesse på de forskjellige trinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det viktigste ved litteraturundervisningen må likevel være å la elevene få velge stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Når elevene begynner å lese selv, må litteraturopplæringen være slik at den gir veiledning og stimulerer til videre lesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må derfor gjennom hele skoletiden få møte litteratur som gir dem glede og oppleving, og som stimulerer leselysten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Siktemålet må være å skape interesse og mottakelighet for det stoffet gjelder.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Helt fra første skoleår bør læreren oppmuntre elevene til å lese på egen hånd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Men ofte er det like mye om å gjøre at elevene møter et diktverk med forventning og naturlig nysgjerrighet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Læreren må stundom prøve å kontrollere og effektivisere stillelesningen ved passende øvinger, men elevene må også få høve til fri lesning uten å måtte stå til regnskap for hva som er tilegnet.✓

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Helt fra første skoleår bør læreren oppmuntre elevene til å lese på egen hånd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En må legge stor vekt på å øve opp deres evne til kritisk å vurdere de tekster de møter.✓

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det bør legges stor vekt på kritisk lesning og vurdering av innholdet i lærebøker, dagsog ukepresse og andre publikasjoner og trykksaker.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgitt emne.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgitt emne. Lage sak-ordpensum.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det forutsettes at hjelpeboka i studieteknikk har øvingsstoff, men det ville være ønskelig om elevene kunne få lov til å streke under og notere i lærebøkene sine.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesni § en - ' Studielesning— informasjonslesning vil si aktiv læring gjennom lesning.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Leseøving i forskjellige former: Større vektlegging på bevisst variasjon av leseteknikker: langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Målet for leseopplæringen må være å lære elevene å lese på forskjellige måter etter ulike behov.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av ordforråd : synonymer/ antonymer

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Oversiktslesning brukes hvis vi hurtig vil få tak i innholdet i et stykke for å se hva det dreier seg om.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av ordforråd : synonymer/ antonymer

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa. I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med kontrolloppgaver. Studielesning (dybde- og skumlesning). Opplevelseslesning. Skjønnlesning med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

— studielesning : Større krav til lesefart under skumlesning (oversikts- og lokaliseringslesning) .

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… å se hva det dreier seg om. Når en skal slå opp i leksika og andre oppslagsbøker, har en gjerne bruk for begge disse formene for skumlesning. Dybdelesning betegner den langsomste studie-lesemåten. En leser langsomt og grundig for å forstå og huske innholdet og kanskje gjøre rede for det skriftlig eller muntlig. Ved løsning av oppgaver, bl.a. i matematikk, er …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

En trener videre på teknikker-skumlesning og dybdelesning, notatteknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Vi skiller mellom to typer: Skumlesning som er den hurtigste formen for studielesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det som kjennetegner den dyktige leser, er at han tilpasser tempo til stoffet og hensikten med det som leses.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Hurtiglesning brukes også som et ledd under repetisjon, ved fritidslesning og som forberedelse for studielesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Om et diktverk bør leses stille eller høyt — og av hvem — må være avhengig av verkets art.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Stillelesning må komme inn alt på første trinn og bør etter hvert få en stadig bredere plass.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

95 En legger vekt på øvinger som er tilpasset de enkelte elevers behov og modenhet. Stillelesning kan være underholdningslesning og studielesning. En trener videre på teknikker-skumlesning og dybdelesning, notatteknikk. Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving. Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe. Bruk av båndspiller.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

De må fra første stund vennes til å søke etter innholdet i det de leser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Dersom elevene støter på ord de ikke forstår, vil det gå ut over både leseforståelse og lesefart.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

disse sidene ved leseferdigheten : Leseforståelse. Med leseforståelse mener en evnen til å gripe hovedtanken i en lest tekst, til å trekke slutninger og merke seg eksempler og detaljer og til å vurdere det leste.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

- litterær lesning med vekt på forståelse og oppleving.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Redegjøring for innholdet i hørt eller lest tekst.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Å observere detaljer i en tekst er den del av innholdsoppfatningen som faller lettest.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst.