Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing

MEDIER OG EDB › Vurdering:

… vridd. Gjennom fjernsyn, video og film opplever barn og unge volds skildringer, spekulativ erotikk og andre livsbilder som ikke samsvarer med målene for arbeidet i skolen. Her er det viktig med verdikritisk arbeid. Elevene må få lære seg fram til virkemiddel i språk, bilder og dramaturgi som blir brukt for å påvirke og passivisere oss. De må få muligheter til …

MEDIUM OG EDB

Dei må etter kvart få oppleve å vere aktive sendarar og utveljande og kritiske mottakarar.

LITTERATUR

Gjennom samtale med læraren kan dei nå djupare inn i tekstane og av og til verte i stand til å gjere det klart kva skrivaren vil oppnå.

LITTERATUR

… språkøyre og lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i tekster de selv lager — vurdere holdninger og språk i alle slags tekster og få syn for de verdier, holdninger og intensjoner som ligger bak — få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

En bør legge særlig vekt på å analysere uttrykksform og innhold, og utvikle en selvstendig og kritisk holdning til de enorme [illegible] som finnes [illegible] gjennom mediene våre.

MEDIUM OG EDB

… innsyn i korleis medie- og databruk kan påverke språket vårt og endre vilkåra for kommunikasjon mellom menneske hjelp til å orientere seg i straumen av informasjon og til å utvikle haldningar slik at dei kan velje og vurdere i eit aukande medietilbod oppleve og tolke bodskap i kunstnarleg framstellingsform Eigen bruk: Elevane lærer korleis dei kan gjere seg nytte av …

MEDIUM OG EDB › Vurdering:

Elevane må få leite seg fram til verkemiddel i språk, bilete og dramaturgi som vert brukte til å påverke og passivisere oss.

LITTERATUR

Elevane har røynsle med mange sjangrar frå triviallitteraturen. I litteraturundervisninga kan dei få hjelp til å lese slike tekstar meir kritisk.

MEDIUM OG EDB

- sjå korleis tekstar og bilete vert brukte til å informere og påverke, korleis datateknologi vert brukt til å forme ut, lagre og formidle tekst og bilete

MEDIER OG EDB › Vurdering:

Elevene må også få se hvordan tendens kan vise sammenhenger og gi helhet til et tema.

MEDIER OG EDB › Vurdering:

De må få muligheter til å snakke om sine medieopplevelser med en voksen og få hjelp til å etterprøve de bilder av virkeligheten som har flimret forbi.

LITTERATUR

Det er viktig at elevane kan få seie seg samde eller usamde i verdimønster og haldningar dei les ut av tekstane.

MEDIER OG EDB

innsyn i hvordan radio- og databruk kan påvirke språket vårt og endre vilkårene for kommunikasjon mellom mennesker hjelp til å orientere seg i strømmen av informasjon og til å utvikle holdninger slik at de kan velge og vurdere i et økende medietilbud oppleve og tolke budskap i kunstnerisk framstillingsform

LITTERATUR

- vurdere bodskap og språk i alle slags tekstar og få syn for dei verdiane, haldningane og intensjonane som ligg bak

MEDIUM OG EDB › Vurdering:

Dei må få høve til å snakke om eigne medieopplevingar med ein vaksen og få hjelp til å etterprøve dei bileta av røyndommen som har flimra forbi.

MEDIER OG EDB › Vurdering:

Elevene må få lære seg fram til virkemiddel i språk, bilder og dramaturgi som blir brukt for å påvirke og passivisere oss.

LITTERATUR

Gjennom samtale med læreren kan de nå dypere inn i tekstene og av og til bli i stand til å gjøre det klart hva skriveren vil oppnå.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Elevene skal ikke bare lære å være kritiske forbrukere, men også få opplæring i aktiv bruk av massemediene.

MEDIER OG EDB

De må etter hvert få oppleve å være aktive sendere og utvelgende og kritiske mottakere.

LITTERATUR

Elevene må samtidig møte mange genrer fra triviallitteraturen i litteraturundervisningen for å få hjelp til å lese slike tekster mer kritisk.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Det må vere eit mål å bruke medium og dataprogram på ein slik måte at elevane utviklar haldningar som lærer dei å velje blant tilboda.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Arbeidet med litteratur skal stimulere leselysten, formidle kunnskap og gi elevene gode språklige forbilder.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringen skal gi elevene lyst og motivasjon til å snakke, lese og skrive.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Undervisninga skal - byggje på det språket og dei røynslene elevane har - utvikle eit positivt sjølvbilete og språkleg sjølvtillit - ta vare på og stimulere forteljarglede og leselyst

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringa skal gje elevane lyst og motivasjon til å snakke, lese og skrive.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

• la elevene lese litterære tekster som setter engasjement, gir leseglede og estetiske opplevelser og stimulerer leselysten

Mål

- la elevane lese litterære tekstar som skaper engasjement, gjev leseglede og estetiske opplevingar og stimulerer leselysta utvikle elevane si evne til å oppfatte, oppleve og verdsetje innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og medium

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Arbeidet med litteratur skal stimulere leselysta, formidle kunnskap og gje elevane gode språklege førebilete.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Inn skolingsperioden skal i tillegg til å stimulere og motivere elevene for leseprosessen også forberede dem på leseopplæringen.

SPRÅKLÆRE

Kjennskap til hvordan tekster er bygd opp, styrker evnen til å forstå dem selv.

Mål

- la elevane lese litterære tekstar som skaper engasjement, gjev leseglede og estetiske opplevingar og stimulerer leselysta utvikle elevane si evne til å oppfatte, oppleve og verdsetje innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og medium

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

• utvikle elevenes evne til å oppfatte, oppleve og verdsette innhold og språk i skjønnlitteratur, andre tekster og medier

LITTERATUR

Gjennom samtale med læreren kan de nå dypere inn i tekstene og av og til bli i stand til å gjøre det klart hva skriveren vil oppnå.

SIDEMÅLET

- lære å uttrykkje seg skriftleg på sidemålet Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som vert sagt eller skrive på denne målforma.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Desse leseførebuande øvingane gjev elevane innsikt i kva språk er, slik at dei til dømes forstår at bokstavar representerer språklydar (fonem), og lærer å sjå at ord og setningar er språklege einingar.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Djupare innsyn i nokre tekstar gjennom enkel tolking og analyse.

LITTERATUR

Det bør være en fast ordning at elevene vurderer positive og negative sider ved sin lesemåte som har egen i skolen.

LITTERATUR

… språkøyre og lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i tekster de selv lager — vurdere holdninger og språk i alle slags tekster og få syn for de verdier, holdninger og intensjoner som ligger bak — få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

LITTERATUR

- få kjennskap til korleis ein skaffar seg bøker og tekstar, korleis ein vel medvite og les med utbyte Lese, lytte, framføre: Elevane må på alle klassesteg få lese litteratur og høyre på opplesing av litteratur.