Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing emne

Særlig vil dette være nødvendig med dikt, som jo gjerne ved tankens konsentrasjon og sprogets billedlige uttrykk frembyr vanskeligheter for en umiddelbar forståelse.

I. Mål.

Se også følgende amerikanske standardkrav til lesefarten: 2 Lesefarten i stillelesing er satt opp etter en rekke leseprøver som H. Bergersen har holdt i folkeskolen.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar.

I. Mål.

1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.

IV. Gamalnorsk.

Mykje av lesestoffet kan elevane arbeida gjennom heime, sumt høver best til høgtlesing i klassen, og sumt til »still lesing«.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Til stillelesningen knyttes spørsmål som samler interessen om hovedlinjene i boka.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Under stillelesningen er det forståelsen av innholdet, lesefarten og konsentrasjonen som må være det viktigste.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesningen.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Utvalet skal ein lese dels som fordjupingslesing, dels som oversiktslesing.

2. MÅL

… å bruke morsmålet munnleg og skriftleg gjere det lettare for dei å lese skjønnlitteratur og fagstoff med utbyte skape ei medviten og engasjert holdning til …

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon.