Læremidler og valg av lærestoff emne

Forsaavidt Verdenshistorie og Nordens Historie foredrages efter særskilte Lærebøger, vil Stoffet kunne fordeles saaledes: Oldtidens Historie og Middelalderen; Nordens Historie til Kalmarunionens Opløsning; den nyere …

Norsk. › III. Litteraturhistorie

III. Litterataurhistorie læses efter en kortfattet lærebog, der giver en oversigt over den gamle norsk-islandske litteratur og derefter især dvæler ved fælleslitteraturen og den norske …

Derpaa utvides den grammatiske kundskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, saaledes at man i Iste klasse gjennemgaar det væsentligste av formlæren og sætningsdelene, i …

1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, i leseboken og andre bøker, som før.

Derpå utvides den grammatiske kunnskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, således at man i klasse I gjennomgår det vesentligste både av formlæren og syntaksen, …

III. Rettleiing.

Ein kan såleis her t. d. velja høveleg stoff som klårar opp emne og tidbolkar som ikkje er tekne med i minstekrava, eller ein kan …

11. Minstekrav. › Rettleiing.

… Alle elever i klassen eller alle elever i ei gruppe kan ha en og samme arbeidsoppgåve (f. eks. å finne svar på spørsmål ved hjelp …

111. Rettleiing.

2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

Med sikte på rett målføring øver ein inn grammatikk gjennom skriftleg og munnleg analyse i tilknyting til ei stutt lærebok, gjerne den som elevane har …

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Kl. II. Ein går gjennom lette øvingsstykke og lesestykke etter ei næmingsbok, les bøygningslæra etter same boka og driv attåt mykje med elementære bøygningsøvingar.

IV. Gamalnorsk. › Gamalnorsk

Til vanleg byrjar ein lesa gamalnorsk i 4. klassen, og ein nyttar ei godkjend lærebok.

Pensum.

IV. Dessutan skal ein ha ei lærebok i samfunnslære på om lag 100 sider, dvs. noko større enn læreboka for realskolen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering

Det skulle være naturlig at en del av gruppearbeidene samler seg om hjemstedets nærings- og arbeidsliv, og at en ved valg av lesestykker og lesehefter …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Bindet bør også inneholde utdrag av engelsk, tysk, fransk og amerikansk ungdomslitteratur i omsetting, men ikke nødvendigvis svensk og dansk, som bør ha sitt eget …

ARBEIDSMÅTER

7. Tekster på plate og band. Det vil være en fordel om en del av de svenske og danske tekstene elevene leser, er innlest på …

LÆREMIDLER

Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader, …

LÆREMIDLER

… Det er i det hele behov for mange slags læremidler og mye utstyr for de forskjellige formål: modeller, ting fra virkeligheten, lyd- og bildemateriell, bøker …

LÆREMIDDEL

Bilete og demonstrasjonsmateriell bør ein ha for handa, like eins lesestoff av ulik vanskegrad.

LÆREMIDLER

Bilder og demonstrasjonsmateriell bør en ha for hånden, og likeså lesestoff av forskjellig vanskelighetsgrad.

I. Munnleg bruk av språket

… (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, …

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

… valgte emner a) 2 epoker valgt fra forskjellige tidsrom blant dem som er nevnt i planen for det obligatoriske kurset i samfunnsfag b) I—2 temaer …

HJELPEMIDLER

Skolekringkastingsprogrammer, klassesett av tekstheftene og lydbånd med pod teknisk kvalitet Utvalg av inntalt skjønnlitteratur på lydbånd eller grammofon plater.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Læremidler

Det er nødvendig å ha godt utbygde skolebibliotek og læremiddelsamlinger.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være ulike typer samarbeid om et vidt spekter av litteratur, teater, TV, video og film, elektroniske tekster, tekster med rot i ungdomskulturer, utveksling …