Læremidler og valg av lærestoff

Et godt utvalg av norsk skjønnlitteratur, særlig nyere litteratur, i enkeltbind i skolens bibliotek,

HJELPEMIDLER

Skolen må ha et eksemplar til hver elev (eller til hver gruppe) av bøker og andre hjelpemidler som skal brukes ved løsningen av arbeidsoppgåver.

Tiden etter 1945 bør fremstilles i egne hefter av praktiske grunner:

Skolekringkastingsprogrammer, klassesett av tekstheftene og lydbånd med god teknisk kvalitet

HJELPEMIDLER Til undervisningen i morsmål må skolen ha: - Et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur både på hovedmålet og sidemålet

Det er også behov for egne, større kildesamlinger.

Leksika, tidsskrifter, statistiske publikasjoner, historiske, økonomiske og politiske håndbøker, historiske kilde- 03 billedsamlinger, monografier, biografier, memoarer o.l. bør være lett tilgjengelige for elevene.

Klassesett av høvelig nordisk skjønnlitteratur

Et godt utvalg av sakprosastoff i klassesett

HJELPEMIDLER

Til undervisningen bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: Et utvalg av tekster, ev. med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa.

HJELPEMIDDEL › 6.2. Andre hjelpemiddel.

Skulen må i klassesett eller i boksamlinga skaffe noko islandsk litteratur til utfylling- Det bør vere islandske aviser og tidsskrift, og elles nokor lettare islandsk litteratur, folkeminne, forteljingar, eventjelt faglitteratur, skulebøker o.l.

SAMFUNNSFAG › HJELPEMIDLER

Ved siden av grunnbøkene må elevene og læreren ha lett adgang til supplerende litteratur og audiovisuelle hjelpemidler.

ARBEIDSMÅTER

Dette forutsetter at slikt supplerende stoff er tilgjengelig til enhver tid.

HJELPEMIDDEL › grammatikk.

c) Eit godt utval, eventuelt klassesett, av norrøn litteratursoge, omsett norrøn litteratur (ættesoger, fornaldarsoger, lover osv,).

HJELPEMIDDEL › 6.1. Lærebøker.

Det er føresetnaden at skulen skaffar kompletterande lesestoff på islandsk-

EMNEPLAN

Mot slutten av kurset les ein så dei lengre litterære tekstane.

Det stoffet som er oppført under a, skal alle arbeide med i løpet av det andre året.

Svensk litteratur i original (ca. 20.s.)

Den resterende tid - ca. 80 undervisningstimer - brukes på tiden før 1870 i verdenshistorie og 1905 i Nordens historie. Det innebærer at valgfriheten må

xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1. eller 2. årskurs, kan det litterære genrestudium byttes

En må gjøre et utvalg av emner som en arbeider grundigere med og dekke andre områder med helt summariske oversikter.

Emnelista som er angitt nedenfor er en maksimumsramme. Så vidt mulig bør alle delemnene behandles, men graden av fordypning vil kunne variere

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

Emnelisten angir de temaer som en anser for så sentrale at de bør være berørt i lærebøkene. At et moment er nevnt i emnelisten, betyr

EMNEPLAN

Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870.

EMNEPLAN

Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelisten.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

I den øvrige delen av kurset står en mer fritt til å velge emner.

EMNEPLAN

Emnene bør velges slik at det blir minst mulig over lapping med komponent II-kurset i tredje klasse.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Dei elevane som har bestemt seg for å ta berre 3-timarskurset, må få høve til å fordjupe seg i eit emne innafor norsk kulturhistorie i vidaste meining.

Inntil 3 av disse sidene kan være på nyislandsk, og i alle fall skal elevene få møte en nyislandsk tekst.

EMNEPLAN

2 Ca. 30 undervisningstimer av komponent II-kurset brukes til å styrke det generelle kurs i historie. Når det gjelder emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til …

EMNEPLAN

Særleg vil ein stå fritt til å velje ekstensiv lesnad og lesnad av omsett litteratur.

Fordypningsemnene kan enten være historiske epoker, eller tematiske lengdesnitt, eller en kombinasjon av begge.

Elever som arbeider lett og som er særlig interessert i historie, vil med fordel kunne bruke slike brede fremstillinger for å dekke alle perioder; det

De bør imidlertid være planlagt som et hele og ligge godt til rette for koordinering i undervisningen.

EMNEPLAN

Kommentarar til emnelista Læreboka i islandsk må gi ei nokolunde fyldig innføring i lydlæra, eit oversyn over bøygningsverket og dei viktigaste særdraga ved syntaksen.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… syte for at dei andre elevane får eit skikkeleg kunnskapsgrunnlag for 5-timarskurset. Konsekvensen av dette synest å vere at ein ikkje må gape over for mykje. Ein brukar ei godkjend lærebok i norrønt. Arbeidet vert konsentrert om eit tekstutval på 50-60 sider. Ved å arbeide intensivt med desse tekstane, skal elevane få oversyn over hovuddraga i norrøn formlære og nokon …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

Den store valgfriheten gjør det mest praktisk å stykke den fyldige fremstillingen opp i mindre epoke- eller temahefter.

På den annen side blir så omfattende læreverk relativt dyre, og flertallet av elever vil bare ha bruk for deler av det.

Tiden etter 1945 bør fremstilles i egne hefter av praktiske grunner:

De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgaver og drøfting av problemer.

For de områder som elevene skal fordype seg i, bør fremstillingen være så bred at det blir plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden

HJELPEMIDDEL › 6.1. Lærebøker.

Elevane treng ei lærebok i islandsk. Om oppbygginga av denne viser ein til 3.3. Kommentarar til emnelista. Dessutan skal dei ha ei høveleg stor ordbok. Det er føresetnaden at skulen skaffar kompletterande lesestoff på islandsk-

Hjelpemiddel elevane skal ha. a) Ei vanleg lærebok i norrønt mål.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

117 ikke overbelastes med lærebokstoff, men dette må supple res med stoff fra dagspresse, kringkasting og andre massemedia.

De bør derfor inneholde et rikt utvalg av arbeidsoppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad (eventuelt i egne hefter).

Lærebøkene i historie byr på spesielle problemer på grunn av stoffmengden og den relativt store valgfrihet.

Lærebøkene bør også inneholde sammendrag, oversikter, kronologiske tabeller, register o.l. som letter arbeidet og tilegnelsen av stoffet.

Læreboka bør innehalde eit utval tekstar på 60-70 sider.