Læremidler og valg av lærestoff

Christendomskundskab, c. Udvalgte Stykker af Læsebogen, fornemmelig saadanne, der angaae Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Historie, d.

Forsaavidt det ved Skolens Plan maatte blive bestemt, at Underviisning i Religion efter de anordnede Lærebøger skal bortfalde i Skolens øverste Afdeling, skal der i denne anvendes særegne Timer til Bibellæsning og kirkehistoriske Foredrag.

Som Lærebøger i Christendomskundskab maa kun bruges de af Kongen autoriserede.

Med Beskaffenheden af Lærebøger i de øvrige Fag samt Læsebøger og andre Læremidler har Stiftsdirectionen at føre Tilsyn.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

En nødvendig differensiering Fordi norskplanen er utformet i samsvar med disse prinsipielle synspunkter, må den få stor bredde og variasjon med tanke på lærestoff og arbeidsoppgaver. Å velge det stoff og de oppgaver som passer til den enkelte klasses og den enkelte elevs forutsetninger, vil by på atskillige vanskeligheter.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Planen forutsetter at elevene i stor utstrekning får læremidler som gjør det mulig for dem å arbeide selvstendig, enkeltvis eller i grupper.

NORSK. › LÆREMIDLER.

I]n må ha et variert utvalg av skjonn- litteratur, lyrikk og sakprosa.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

Lesebøkene på dette trinnet bor inneholde utsnitt fra norsk litteratur og stoff og emner fra samfunns- og naturfagene.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

At det differensieres sterkt ved utvalget ev litteratur kan f'or ovrig komne hele klessen til gode.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Avpasset lesestoff er et vilkår for et elevene skal bli glade i å lese og bli dyktige lesere.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

En kan velge lesestoff som gjennom sitt innhold grenser opp til og utdyper de emnene som be- handles gjennom semfunnsf e.g.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

… morsmål bare i norsktimene. De bruker det i elle fag, og mulighetene for læring på dette feltet er derfor også til stede i andre timer enn de rene norsktimene. En kan velge lesestoff som gjennom sitt innhold grenser opp til og utdyper de emnene som be- handles gjennom semfunnsf e.g. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur. Det gjelder skildringer

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

En må ikke kreve at elevene skal lese tekster på sidemålet for ordbildene her festet seg i hovedmålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Slikt appellerende stoff må ha sin plass i lesebokene og i klassebiblioteket, klevene vil selv finne fram til det etter hvert som de tilegner seg den nodvendig leseferdighet, b.sr lære enkle vers, salmer og sanger på sidemålet.

NORSK. › LÆREMIDLER.

En må ha til disposisjon variert 6"vingsmateriell for den grunnleggende opplæring.

NORSK. › LÆREMIDLER.

Barna må få en bok å arbeide seg glad i fra fyrste dag på skolen.

NORSK. › LÆREMIDLER.

Det er også nødvendig med hefter for å ?ve inn elementær leseteknikk.

NORSK. › LÆREMIDLER.

Det er en fordel å ha sne. boker med tilrettelagt lesestoff for barn som allerede har noen leseferdig- het når de begynner på skolen, gjerne med oppgaver i forming o.a. i tilknytning til stoffet.

NORSK. › LÆREMIDLER.

Elevene må ha adgang til et variert lesestoff tilpasset ulike lesenivåer oz interesser, del av stoffet bor foreligge i parallellutgåver som stiller ulike krav t'l leseferdighet of språklige forutsetninger.

NORSK. › LÆREMIDLER. › Språklære .

… brevskrivning, meldinger og andre skriv, søknader, referat, sammendrag, studieteknikk, dlskusjonsog raøteteknikk, bibliotek- og bokkunnskap. Disse hjelpebøkene må ha elevinstruks jon og øvinger med selvkontroll der dette er mulig. Lesehefter til individuell lesning. Forslag til årsplaner på de forskjellige trinn. Lærerveiledninger. En 'må ha klassesett av barne- og ungdomsbøker, romaner og skuespill og et klassebibliotek som bør inneholde fremmedordbøker, oppslagsbøker, enkle …

NORSK. › LÆREMIDLER. › Språklære .

En 'må ha klassesett av barne- og ungdomsbøker, romaner og skuespill og et klassebibliotek som bør inneholde fremmedordbøker, oppslagsbøker, enkle skjønnlitterære verker, boker med fortellinger og eventyr, og brosjyrer fra viktige organisasjoner.

NORSK. › LÆREMIDLER. › Språklære .

En forutsetning for fullgod norskundervisning er et velutbygget bibliotek med lesestue.

NORSK. › MÅL.

En stor del av den sakprosa som skal dekke elevenes behov for inf ormas jonslesning, vil de finne i lese- og lærebøker.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På ungdomstrinnet kan elevene velge å lese enkelte læreboker på sidemålet» Sidemålsopplæringen skal Ske elevenes kjennskap

NORSK. › LÆREMIDLER. › Språklære .

Ordliste» Hjelpebøker son gir innføring og oppgever i f. eks*, disse emnene: Vokal- og alf abetøvinger , ordkunnskap, rettskrivning, brevskrivning, meldinger og andre skriv, søknader, referat, sammendrag, studieteknikk, dlskusjonsog raøteteknikk, bibliotek- og bokkunnskap.

NORSK. › LÆREMIDLER. › Språklære .

Det er videre ønskelig med lydband i tilknytning til lærebøker, f. eks. med musikk og sanger, opplesning, korte introduksjoner til stoff og illustrasjoner, om mulig av vedkommende kunstner selv.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

Lesebøkene på dette trinnet bor inneholde utsnitt fra norsk litteratur og stoff og emner fra samfunns- og naturfagene.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Ut fra lærebøkenes fremstilling, lærerens orientering og det som er kommet fram i klassen, bor det være mulig for eleven å gjøre seg opp en mening om det spørsmålet det gjelder.

3. I Historie.

Men over for de nævnte Vers og Sange kan Bogen tages til Hjelp, naar de paa Forhaand er forstaaede og delvis tilegnede gjennem Forefigen og Foresyngen.

2. I Modersmaal.

Grammatisk Lærebog kan benyttes paa det senere Trin.

2. I Modersmaal.

… fremragende Forfattere. . I Oiitorie. a. Fædrelandets Hiftorie i sammenhængende Fortællinger. Derunder Grunddragene af vor Samfundsorden. b. Verdenshistoriens vigtigste Folk og Begivenheder. Fædrelandets Historie fortælles først; dernæst gives Lekse i en kortfattet Lærebog, der dog ikke maa læres udenad. Under Gjennemgaaelsen af vor nyere Historie giver Læreren mundtlig Kjendskabet til Samfundsordningen. Indeholder den historiske eller geografiske Lærebog et kortfattet Afsnit …

2. I Modersmaal.

Indeholder den historiske eller geografiske Lærebog et kortfattet Afsnit herom, kan Lekser gives.

2. I Modersmaal.

… historiske eller geografiske Lærebog et kortfattet Afsnit herom, kan Lekser gives. Da Verdenshistorien kun kan faa en uforholdsmæssig kort Tid, naaes der i døtte Fag lettest nogen Fasthed og Holdning ved at lade de verdenshistoriske Fortællinger, saavidt det falder naturlig, slutte sig om og støtte sig til det mere bekjendte: Bibelhistorien og Kirkehistorien. Lærebog bruges, men maa ikke læres ordret.

2. I Modersmaal.

Fædrelandets Historie fortælles først; dernæst gives Lekse i en kortfattet Lærebog, der dog ikke maa læres udenad.

2. I Modersmaal.

Indeholder den historiske eller geografiske Lærebog et kortfattet Afsnit herom, kan Lekser gives.

2. I Modersmaal.

… historiske eller geografiske Lærebog et kortfattet Afsnit herom, kan Lekser gives. Da Verdenshistorien kun kan faa en uforholdsmæssig kort Tid, naaes der i døtte Fag lettest nogen Fasthed og Holdning ved at lade de verdenshistoriske Fortællinger, saavidt det falder naturlig, slutte sig om og støtte sig til det mere bekjendte: Bibelhistorien og Kirkehistorien. Lærebog bruges, men maa ikke læres ordret.

4. I Geografi.

Kartet er Undervisningens stadige Grundlag og Lærebog. Hertil slutter sig saa den geografiske Lærebog.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

124 LITTERATUR Litteraturutvalget må gi anledning til identifikasjon og opplevelse. Tekstutvalget må ta hensyn til barnas kulturelle bakgrunn, og må gi mulighet til å utvikle et positivt forhold til identiteten både som same og som norsk statsborger.

KAPITTEL 12 › LÆREMIDLER

Leseverkene for norsk som andrespråk må ha skjønnlitterære tekster som er tilpasset alderstrinnet, og det må være tekster til valg slik at det er mulig — også innenfor de faste leseverkene — å diffenensiere ut fra elevenes interesser og språklige nivå.

KAPITTEL 7 › LÆREMIDDEL

Det er ein føresetnad for undervisninga at det finst eit variert og ajourført utval av trykte læremiddel som tek vare på heilskapssynet på faget og lettar arbeidet med tilpassa opplæring. Elevane må ha tilgjenge til eit godt utrusta bibiliotek med eit variert utval av litteratur, også lokallitteratur, og høveleg biletstoff.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Der det er mogleg, bør lokale forfattarar og forteljarar trekkjast inn i undervisninga.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

… og ikkje liker og grunngje dette. Etter kvart må dei få hjelp til å sjå nærare på verdimønster og språk i bøker og andre tekstar. Bibliotek: Skulebiblioteket må vera lett tilgjengeleg og velutrusta. Elevane lærer tidleg å bruka biblioteket og får medansvar for det. Dei må oppmuntrast til å låna bøker og gjera seg nytte av oppslagsbøker m.m. Det er …