Målformer, variasjon og nabospråk emne

Til ren læsning hører nemlig ogsaa, at udtalen i læsning stemmer med det „dannede talesprog“, det er den udtale, som i hver landsdel er den …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Landsmaal. Der gives en kort oversigt over landets nuværende sprogtilstande (cfr.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

… ggj, hj, lj, j — skj, sk, s — kj, k, kkj, 4. B: kv, hv—v, e—æ, o—å, u—o, — N: e—æ, o—å, u—o, 5.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

B: og—å, —N: og—å, at—att, 6. B: hver— vær, hvert— vært, får—for, viste—visste, hvis—viss—vis.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

… 3. B: gj, g, hj, lj, j — skj, sk, sj — kj, k, —N: gj, g, ggj, hj, lj, j — skj, sk, s …

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

3. Sidemål, kombinert språkprøve, der diktat, omsetting, referat av framlagt tekst og svar på tilknyttede spørsmål, svar på framlagte brev, teksting av bilder, fortelling av …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Dette bindet bør gi ca. 100 s. svensk og ca. 100 s. dansk lesning, vesentlig moderne litteratur om ungdom i de to land. Enkle dikt …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… • gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt aål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.

C. Arbeidsteknikk .

I språkbehandlingen legger en noe mer vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhold og språkriktighet.

I. Munnleg bruk av språket

Elevane skal da ha kjennskap til særdraga i dei dialektane dei les prøver på.

LITTERATUR

… hovudmål og sidemål: Forholdet mellom hovudmål og sidemål i det stoffet elevane les på kvart klassesteg, bør vere om lag slik: Oversikt over emne og …

SPRÅKLÆRE

- sjå korleis språkbruken varierer i ulike situasjonar og samanhengar Dialekt og normalmål: Særleg gjennom massemedium legg barna tidleg truleg før skolealderen - merke til …

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Større språklege samanhengar: Merksemd mot ulik talemåte og ulike talemål - før og no, her og der, liten og stor. Eg sjølv og språket mitt. …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, hovudmål og sidemål, med større krav til innhald, oppbygging og språkføring enn i modul 3 Hovudmoment Elevane skal …

INNLEIING

får røynsle med sidemålet som eit bruksspråk, ikkje berre som eit oppgavespråk og prøvespråk.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for småskulesteget, 1.-4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Dei skal ha noko kjennskap til variasjon og breidd i munnlege og skriftlege sjangrar, og slik få innsikt i dei måtane for samhandling som ligg …

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• planlegge, gjennomføre og presentere en undersøkelse av hvordan barn og unge bruker språk i eget nærmiljø og hvordan språk brukes ulikt av ulike aldersgrupper

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Standpunktvurdering

I vurderingen av norsk skriftlig sidemål skal læreren ta hensyn til at elevene har hatt lengre tid med formell opplæring i hovedmål enn i sidemål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Gjennom arbeid med faget skal elevene bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende felleskap der språklig og …