Læreplanatlas

Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Herfor vil saa eleven have at gjøre rede; endelig har han ved god oplæsning at vise, at det læste er fuldt tilegnet.

Norsk1903 s. 9 NB
Alle 67 sitater
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Men en klarere forstaaelse og en større glæde vil de unge dog kunne vinde ved at faa nogen indsigt i den kunstneriske orden som hersker …

Norsks. 60 NB

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I landsmaal vil naturlig opmerksomheten skarpere maatte rettes paa det rent sproglige, men dette bør ikke være til hinder for at ogsaa indholdet faar sin …

Norsks. 61 NB

I. Literaturlæsning.

Ved siden av det statariske pensum bør der i alle klasser læses mere kursorisk et utvalg av literatur som passer for gymnasiets alderstrin, deriblandt prøver …

Norsks. 56 NB
Alle 107 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Da litteraturutvalget i leseboka er altfor snautt til å tilfredsstille lesetrangen hos barna, må hver skole ha et godt utvalg av klassisk barnelitteratur.

Norsk1948 s. 55 NB

III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk …

Historie1957 s. 80 NB

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetont litteratur egner seg fortrinsvis for høgtlesing, likeså stoff som krever særlig forklaring.

Norsk1957 s. 52 NB
Alle 182 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

2. Ved siden av dette utvalget som det skal legges særlig vekt på, skal en ha lest minst 100 s., av disse tredjeparten på sidemålet.

Norsk1959 s. 22 NB

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Han kan òg, om han vil, velja eit anna munnleg pensum enn fleirtalet i klassen, såleis at hans hovudmål blir rikelegare representert; men han har …

Norsks. 23 NB

IV. Gamalnorsk. › Gamalnorsk

Til vanleg byrjar ein lesa gamalnorsk i 4. klassen, og ein nyttar ei godkjend lærebok.

Norsk1959 s. 30 NB
Alle 113 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

og 9.) 7. Gyldendals serie : Norsk samfunnsliv. (Bare utvalgte avsnitt for 8. og 9.) 8.

Norsks. 97 NB
«Når det gjelder lesning av romaner og skuespill, kan det være gunstig å dele klassen i grupper som får til oppgave å følge et emne»
Norsk1964 s. 22 NB

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En del romaner er nevnt for 8. år.

Norsks. 81 NB
Alle 126 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › lesning.

… utvalgte verker både fra den klassiske litteratur og fra samtidens litteratur. Elever på alle klassetrinn bør få lese hele verk. Fortellinger, noveller og eventyr bør

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elever på alle klassetrinn bør få lese hele verk.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB
Alle 43 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

B. Litterære hovedpunkter.

… ættesaga eller stoff fra Snorre.) Noen strofer fra et Edda-kvad 1-2 folkeviser Eventyr og sagn CIC-15 s.) Da- no felles- litteratur En Holberg-kcmedie 1-2 dikt

Norskca. s. 26 NB

I. Muntlige bruk av språket

… fiction, reisebeskrivelser. a) (1, 2 og enten 3 eller «O En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays og sakprosa (ca. 20 6.) Et …

Norskca. s. 32 NB
«Tekstutvalet bør opne med lette lesetekstar med konkret innhald, gjerne henta frå kvardagslivet eller folkeleg forteljetradisjon.»
Norsk1974 s. 227 NB
Alle 72 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… Tekstar til skolebruk bør innehalde utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emne henta frå samfunnsliv, yrkesliv og frå naturen, stoff …

Norski planen: Norsk m/skriftformingRettleiande årsplanar · 7. klassestegets. 101 NB

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gruppevis og kvar for seg må derfor elevane få arbeide med ulike utval av litteratur.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 106 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (3. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 3. klassetrinns. 98 NB
Alle 85 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

I andre større verk kan ein lese delar som fordjupingslesing og resten som oversiktslesing.

Norsks. 30 NB

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

Norsk1992 s. 180 NB
«Eventyr og sagn (10-15 s.)»
Norsk1974 s. 29 NB
Alle 410 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

LITTERATUR

… holdninger og intensjoner som ligger bak — få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

Norsk1986 s. 116 NB

LITTERATUR

Med utgangspunkt i biletbøker, barnebøker og leseboktekstar arbeider elevane fyrst med enkle forteljingar. Dette kan vidareutviklast til andre sjangrar: fabel, eventyr, segn, grøssar, krim, science …

Norsk1986 s. 116 NB
Alle 60 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Både kvinnelege og mannlege forfattarar skal vere representerte.

Norsks. 20 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… over å lese litteratur Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

Norsks. 14 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge eller eit utdrag frå Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør …

Norsks. 17 NB
Alle 99 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold …

Norsks. 52 NB

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold

Norsks. 50 NB
Alle 106 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale …

Norsks. 6 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk

Norsks. 12 Udir
Alle 50 sitater
43 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner