Historie i oversikt emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

49 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1897	Undervisningsplan for middelskolen (1897)	Mest indgaaende skal fædrelandets og den nyere tids historie behandles, forat eleverne navnlig kan ledes til forstaaelse af vor egen tid og det samfund, hvori …	Historie	s. 69 NB
		Alle 21 sitater
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	Historie. › A. Fællesundervisningen. 51 b. Sverige 1523—1 800.	Historie	1903 s. 51 NB
		Historie. › A. Fællesundervisningen. … øvrige Europa, særlig i politisk, religiøs, socialøkonomisk og national henseende. Norden i den forhistoriske tid. Indvandringen. Sten- bronce- og jernalderen. Vikingetiden. Vikingetogene. Politiske og sociale …	Historie	1903 s. 49 NB
		Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. 54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Føorholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. …	Historie	1903 s. 54 NB
		Alle 157 sitater
1911	Gymnasiet (1911)	Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet …	Historie	s. 104 NB
		Alle 55 sitater
1921	Treårig middelskole (1921)	5 2nen klasse: Verdenshistorie leses til »Tiden efter 1815«, i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«.	Historie	s. 5 NB
		Alle 12 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	«Dengang — uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk. »	Historie	1962 s. 92 NB
		«d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for»	Historie	1957 s. 89 NB
		I. Mål. … dei kunne væpna og møta fram med i ufred. Stundom kalla dei slike hovdingar for småkongar. 3. Dei store oppdagingar, ikring 1500 (6. skuleåret). Kolumbus …	Historiei planen: Soge	1940 s. 80 NB
		Alle 1079 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	Til grunn for undervisningen i historie legges en godkjent lærebok i verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges …	Samfunnsfag	s. 66 NB
		Alle 85 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	IX. Plan for g. skoleår. (Bruk guttebøker og reiseskildringer, og nytt ut materiale fra Wild-West-filmer og tegneserier.) 2. Hvorfor er ikke de nordiske land blitt forent til én stat?	Historiei planen: Samfunnsfag	1966 s. 158 NB
		X. Prøver og kunnskapskontroll. Et utmerket stoff skulle bygdeelever finne i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 180 NB
		VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.). 5. De nordiske lands, bl. a. Finnlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 172 NB
		Alle 80 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene Tida etter 1870 Det leses en sammenhengende framstilling for både verdens og Norges historie.	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 108 NB
		FORDELING AV HISTORIETIMENE Hovedvekten legges pa norsk historie, men de ovrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 102 NB
		Alle 132 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	«Norsk historie er,» MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS Norsk historie er, som historia til andre land, rik på mytar og segner om figurar som på ulike måtar har hatt mykje å seie for …	Historie	1986 s. 201 NB
		Alle 101 sitater
1987	Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87	KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer.	Historie	1991 s. 234 NB
		KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING En kan se økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i sammenheng i avgrensede tidsrom, men også gi tematisk avgrensede lengdesnitt.	Historie	1991 s. 234 NB
		KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS Dette kan ofte naturlig knyttes til arbeidet med slektshistorie og lokalhistorie.	Historie	1991 s. 219 NB
		Alle 52 sitater

49 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 18 sitater
M87 – samiske planer 27 sitater
R94 – språklige minoriteter 1 sitat
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
Det samiske læreplanverket (L97S) 26 sitater
LK06 – samiske planer 16 sitater
LK20 – samiske planer 7 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (12)