Historie i oversikt

I. Mdl.

Videre skal elevene få kjennskap til viktige hendinger og til framtredende personligheter i nordisk historie og i verdenshistorien.

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

5. De nordiske nasjoners utvikling i siste halvpart av 1700-tallet.

IX. Plan for g. skoleår. › Historie.

La hver nasjons representant legge fram sitt syn på en sammenslutning, bl. a. med omtale av de ulike oppfatninger av 1814 og 1905-) 3.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.).

5. De nordiske lands, bl. a. Finlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

Historie (2 t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

5. De nordiske lands, bl. a. Finnlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

5. De nordiske nasjoners utvikling i siste halvpart av det 18. årh.

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

Historie (2 t). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750 — 1850 med særlig vekt på 1.

VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum: › 6. Christian IV og Danmark —Norge.

6. Christian IV og Danmark —Norge. 7. Arbeidsliv og samfunnsklasser (ca. 1600 —1800). Framgang i næringslivet. Om bønder, husmenn, fiskere, bergverksfolk, arbeidere, kjøpmenn, embetsmenn. Emner i samfunnskunnskap : 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgaver har de enkelte yrkesgrupper? 9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. …

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t). › 6. Carl Johans politikk og Kiel-freden.

6. Carl Johans politikk og Kiel-freden.

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår.

(Bruk guttebøker og reiseskildringer, og nytt ut materiale fra Wild-West-filmer og tegneserier.) 2. Hvorfor er ikke de nordiske land blitt forent til én stat?

pensum i begge fagene.

SKOLEÅR Historie (i t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905.

3. Nordisk samarbeid.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

9. Nedgangstider for landet. Den store mannedauden. Kalmarunionen.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 8. Håkon Håkonsson og Noregsveldet.

8. Håkon Håkonsson og Noregsveldet. 9. Nedgangstider for landet. Den store mannedauden. Kalmarunionen. Emner i samfunnskunnskap : 10. Om seder og skikker i eldre tid. Kort skissering av noen krav til god åtferd i eldre tidsepoker; Hellas, Roma, sagatida, mellomalderen (ridderidealet). Krav til høflighet og korrekt åtferd i våre dager (på skolen, blant kamerater utenfor skolen, i klubber og forsamlinger).

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 7. De eldste norske byene.

7. De eldste norske byene.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 5. De første norske kongene.

5. De første norske kongene.

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.). › 4. Levevilkårene i Norge på 1800-tallet.

4. Levevilkårene i Norge på 1800-tallet.

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

3. Kampen for utvidede politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1.

pensum i begge fagene.

3. Kampen for utvidete politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

pensum i begge fagene.

4. Levevilkårene i Norge i det 19. h. å

Samfunnsfag. › I. Mdl.

Utenom de nevnte felles mål har samfunnsfagene hver for seg sine spesielle oppgåver å løse innenfor helheten: Historie: Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om de viktigste trekk i vårt folks liv ned gjennom tidene med tanke på den økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske utviklingen.

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår.

2. Noen førere for arbeider-rørsla i Norge gjennom tidene.

Samfunnsfag. › I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

«Vi lager rettssak mot FN.» (Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o. 1. Skolefronten i okkupasjonstida.

Samfunnsfag. › I. Mdl.

Særlig skal en legge vekt på slike hendinger som har hatt innvirkning på utviklingen i det norske samfunnet, og en skal trekke fram den innsats som kjente kvinner og menn har gjort i kulturlivet.

Samfunnsfag. › VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

q. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

Historie (2 t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1.

pensum i begge fagene.

SKOLEÅR Historie (i t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905.

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1.

Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

Historie (2 t). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750 — 1850 med særlig vekt på 1.

I. Mål.

I denne sammenheng må en bl. a. trekke opp hovedlinjene i den historiske utvikling i de fremmede verdensdeler.

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Historie (2 t.). Tidsrommet 1905 —. 1. Stormaktalliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Eksempler på historiske minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealderrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til vår egen tid, gamle hus og gammel husbunad (stilhistorie), gamle og nye veier.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Gammel folketru, minner og anekdoter om kjente personer som har vokst opp i eller hatt tilknytning til distriktet, bør bli fortalt.

Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.

Eksempler på historiske minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealdersrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til vår egen tid, gamle hus og gammal husbunad (stilhistorie), gamle og nye veger.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Det er viktig å nytte ut det lokalhistoriske tilfanget som fins, f. eks. ved besøk i kulturhistoriske muséer og utferder til minnesmerker.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Et utmerket stoff skulle bygdeelever finne i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.

Gammal folketru, minner og anekdoter om kjente personer som har vokst opp i eller hatt tilknytning til distriktet, bør bli fortalt.

Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.

Det er viktig å nytte ut det lokalhistoriske tilfanget som fins, f. eks. ved besøk i kulturhistoriske museer og utferder til minnesmerker.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

En utmerket oppgave skulle bygdeelever ha i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Det kan gi elevene en umiddelbar opplevelse av at historie ikke bare er noe som fins i bøker, men at den forteller om de livsforhold som deres egne forfedre har hatt å stri med gjennom tidene.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum: › 6. Kristian IV og Danmark—Norge.

6. Kristian IV og Danmark—Norge. 7. Arbeidsliv og samfunnsklasser (ca. 1600 —1800). Framgang i næringslivet. Om bønder, husmenn, fiskere, bergverksfolk, arbeidere, kjøpmenn, embetsmenn. Emner i samfunnskunnskap: 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgåver har de enkelte yrkesgrupper? 9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. Eks. på …

Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum: › 6. Christian IV og Danmark —Norge.

6. Christian IV og Danmark —Norge. 7. Arbeidsliv og samfunnsklasser (ca. 1600 —1800). Framgang i næringslivet. Om bønder, husmenn, fiskere, bergverksfolk, arbeidere, kjøpmenn, embetsmenn. Emner i samfunnskunnskap : 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgaver har de enkelte yrkesgrupper? 9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. …

I. Mål.

Utenom de nevnte felles mål har samfunnsfagene hver for seg sine spesielle oppgaver å løse innenfor helheten: Historie: Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om de viktigste trekk i vårt folks liv ned gjennom tidene med tanke på den økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske utviklingen.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1.

I. Mdl.

Utenom de nevnte felles mål har samfunnsfagene hver for seg sine spesielle oppgåver å løse innenfor helheten: Historie: Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om de viktigste trekk i vårt folks liv ned gjennom tidene med tanke på den økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske utviklingen.