Vurderingsformer emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «1. Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å finna svar på spørsmål som læraren gjev.» | Historiei planen: Heimstadlære | 1954 s. 78 NB |
II. Minstekrav. 77 4. Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater. | Historie | |||
I. Mål. 2) Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne. | Historiei planen: Soge | |||
| Alle 103 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og norsklæraren i lag får døme om. | Samfunnsfag | 1959 s. 82 NB |
«Dersom ein kandidat som har valt alternativ B i historie og samfunnslære II, legg fram eit serarbeid som minst svarar til den maksimaltid (20 timar),» | Samfunnsfag | 1959 s. 82 NB | ||
Arbeidsplan. Ved eksamen i klasse IV prøver ein eksaminanden i norsk historie og i hovuddrag av grannelandshistoria til og med året 1814, og i dei 5 eller 4 epokane som er nemnde etter alternativ A og B i planen for klasse IV. | Samfunnsfag | s. 74 NB | ||
| Alle 57 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | EVALUERING › 5.1. Pensum Eksamenspensum i 3. klasse er de punkter som er nevnt i emnelista for 2. og 3, klasse. | Samfunnsfag | 1975 s. 97 NB |
«Oppgåvene til eksamen i hovudmål vil vere litt vanskelegare enn til eksamen i sidemål, både når det gjeld emne, bakgrunnsstoff og omfang.» | Norsk | s. 26 NB | ||
5. VURDERING Det er viktig at eventuelle prøver så langt det er mogeleg har karakter av øving, og viser i kva grad elevane har tileigna seg stoffet og kan gjere greie for det. | Norsk | 1985 s. 72 NB | ||
| Alle 543 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Lese og skrive Gi positiv og grunngitt tilbakemelding på andre sine teikningar og tekstar | Norsk | s. 118 NB |
| Alle 17 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Standpunktvurdering Læreren skal sette karakter i norsk muntlig basert på kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig. | Norsk | 2026 s. 17 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og hva de får til bedre enn tidligere. | Norsk | 2026 s. 8 Udir | ||
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i faget. | Norsk | 2026 s. 7 Udir | ||
| Alle 380 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 9 sitater
- M87 – samiske planer 9 sitater
- R94 – språklige minoriteter 19 sitater
- R94 – samiske planer 22 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 18 sitater
- L97 – språklige minoriteter 8 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 10 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 22 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 11 sitater
- LK06 – samiske planer 65 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 35 sitater
- LK20 – samiske planer 116 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 62 sitater
- LK20 – voksne 29 sitater
- R76 – samiske planer 27 sitater