Vurderingsformer emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1834 | Plan for almueskolerne på landet (1834) | … d 15 er paalagt Skolclærerne at holde, bør indehølde folgende Rubrikker: 1) Barnets Numer; 2) Rodens Numer eller Navn; 3) Gaardens eller Pladsens Navn; 4) Varnets Navn; 5) Barnets Alder; 6) dets Kundskab, hvilken Rubrik atter inddeles i: a. Indenadslæsning, b. Udenadslæsning, c. Skrivning, d. Regning, e. Religion, f. Forstandsøvelse, g. Sang. 7) Forhold og Nemme; 8) Forsømmelse og Uordener. | Hele planen | s. 684 NB |
| Alle 5 sitater | ||||
| 1897 | Undervisningsplan for middelskolen (1897) | Ialfald i øverste klasse maa der gives anledning til at lade eleverne et par gange i hvert halvaar (deraf den ene gang ved tentamen) skrive en ekstemporalstil paa skolen. | Norsk | s. 45 NB |
Ved bedømmelsen sees dels paa eksaminandens almindelige aandelige udvikling, dels og især paa hans evne til at behandle opgaven med orden og tydelighed, i en sprogrigtig form og uden feil i retskrivningen (ortografi og interpunktion). | Norsk | s. 46 NB | ||
| Alle 14 sitater | ||||
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › III. Litteraturhistorie 12 Desuden paa den sproglig-historiske linje : et udvalg af fremmed litteratur (i oversættelse), nemlig enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon) eller nyere svensk og dansk litteratur eller anden fremmed litteratur (f. ex. Shakespeare). | Norsk | 1903 s. 12 NB |
| Alle 15 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | At læsestoffet er tilegnet, maa stadig kontroleres ved eksamination og samtale, hvorunder samtidig stoffet nærmere behandles og utdypes. Av og til prøves ved en skriftlig opgave hvorvidt elevene har formaadd at opfatte et vanskeligere emne. | Historie | s. 94 NB |
| Alle 10 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 11. Minstekrav. 4. Å fortelja det dei minnest om eit emne dei sjølve vel, utan å stø seg til arbeidsbok eller notat. | Historiei planen: Soge | 1964 s. 79 NB |
III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk En bruker både muntlig og skriftlig analyse. Ved den skriftlige analyse kan en bl. a. på kort tid få noen greie på hva alle elever i klassen kan og forstår av det som er gjennomgått. | Norsk | 1957 s. 55 NB | ||
11. Minstekrav. d.: 1. Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å finna svar på spørsmål som læraren gjev. | Historiei planen: Soge | 1964 s. 78 NB | ||
| Alle 103 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Arbeidsplan. Dersom eksaminanden har valt serarbeid i staden for fritt vald lesnad, må han kunne gjere greie for den framgangsmåten han har nytta og for hovudresultatet. | Samfunnsfag | s. 73 NB |
| Alle 57 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve 2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg,Wergaland, Vinje, Ibsen, Asbjørnsen eller Moe, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet. Pensum 75 sider. | Norsk | s. 83 NB |
| Alle 79 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 5. VURDERING Samtalar i klassen og munnlege og skriftlege prøver bør variere, slik at elevane kan få vise kva dei kan på ulike område. | Norsk | s. 50 NB |
I dette stoffet må de avlegge en intern prøve som det tas hensyn tii ved fastsetting av standpunktkarakteren. | Samfunnsfag | 1985 s. 154 NB | ||
Del 1 › 8. VURDERING En kombinasjon av praktisk og muntlig prøve vil ofte gi en prøvesituasjon som gjør det lettere å vurdere både ferdighet og innsikt. | Generell del | 1983 s. 44 NB | ||
| Alle 543 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Arbeidsmåter Orienteringsfaget ligger godt til rette for å utvikle den delen av vurderingsarbeidet som gjelder elevenes egenvurdering. | Historie | 1991 s. 215 NB |
| Alle 16 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Standpunktvurdering Læreren skal sette karakter i samfunnsfag basert på kompetansen eleven har vist når eleven har brukt kunnskaper og ferdigheter i kombinasjon. | Samfunnsfag | 2026 s. 12 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Standpunktvurdering Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger. | SamfunnsfagStandpunktvurdering · 10. trinn | 2026 s. 12 Udir | ||
Vurderingsordning Standpunktvurdering Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Eleven skal ha én standpunktkarakter. | Historie | s. 12 Udir | ||
| Alle 380 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 9 sitater
- M87 – samiske planer 9 sitater
- R94 – språklige minoriteter 19 sitater
- R94 – samiske planer 22 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 18 sitater
- L97 – språklige minoriteter 8 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 10 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 22 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 11 sitater
- LK06 – samiske planer 65 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 35 sitater
- LK20 – samiske planer 116 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 62 sitater
- LK20 – voksne 29 sitater
- R76 – samiske planer 27 sitater