Vurderingsformer emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1897 | Undervisningsplan for middelskolen (1897) | til hovedtrækkene af verdenshistorien, udførligst for den nyere tids og fædrelandets vedkommende, samt kjendskab til vor borgerlige samfundsordning — alt i det omfang, som er givet ved godkjendte lærebøger. | Historie | s. 74 NB |
| Alle 14 sitater | ||||
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. De skriftlige opgaver. Som ekstemporale stile medregnes stile ved tentamen og aarsprøven. | Norsk | 1903 s. 19 NB |
| Alle 15 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 11. Minstekrav. 79 2. Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne. | Historiei planen: Soge | |
11. Minstekrav. En gir oppgaver som best høver ved en slik prøve, og som er i samsvar med det planen legger mest vekt på, f. | Historie | 1948 s. 80 NB | ||
11. Minstekrav. eks.: 1) Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir. | Historie | |||
| Alle 103 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Arbeidsplan. (Verdshistoria etter 1870 og samfunnslæra er ikkje eksamenspensum i denne klassen.) I samband med epokelesnaden må eksaminanden kunne gjere greie for viktige historiske data fram til 1815. | Samfunnsfag | s. 74 NB |
| Alle 57 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | X. Prøver og kunnskapskontroll. I det 7. og 8. skoleår legger elevene fram arbeidsbok til gjennomsyn (ca. 4 ganger pr. år). | Samfunnsfag | s. 179 NB |
X. Prøver og kunnskapskontroll. Læreren foretar regelmessig kunnskapskontroll gjennom muntlige eksaminasjoner. Fastsettingen av karakter kan dessuten bygge på framlagt arbeidsbok. Etter 7. skoleår, og to ganger i løpet av 8. og 9. skoleår skal elevene gjennomgå en standpunktprøve der det blir spørsmål om sentrale kunnskaper innen de felter som er ført opp i planen. Prøven skal dessuten måle elevenes ferdigheter i å dra nytte … | Samfunnsfag | s. 179 NB | ||
«Elever som ønsker å bli vurdert etter Plan 3, må få en undervisning som er tilpasset kravene i denne planen, se «Læreplan for forsøk med» | Norsk | 1964 s. 21 NB | ||
| Alle 79 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VURDERING Det er derfor om å gjøre å unngå at bare enkelte sider ved arbeidet med faget blir vurdert. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 106 NB |
| Alle 26 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære: - sjølvkritikk og sjølvvurdering | Norski planen: Norsk m/skriftformingRettleiande årsplanar · 6. klassesteget | s. 100 NB |
| Alle 86 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing Når karakterane 0 og 1 skal setjast, bør det skje i samråd med andre lærarar som har faget på skolen. | Generell del | s. 52 NB |
Del 1 › 8. VURDERING En elev som har tilegnet seg alt det vesentlige av lærestoffet og de ønskede ferdigheter og samtidig vist at han/hun kan samarbeide med andre, arbeide selvstendig og effektivt, bør få en god karakter. | Generell del | 1983 s. 44 NB | ||
«Det gis egen karakter for hvert årskurs.» | Historie | 1975 s. 155 NB | ||
| Alle 543 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | Mål Elevane må få øving i å vurdere både arbeidsprosessane og resultata av arbeidet. | Samfunnsfag7.-9. KLASSE | 1986 s. 212 NB |
| Alle 21 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | «Egen vurdering underveis og av sluttproduktet skal være en naturlig del av arbeidet i faget.» | Norsk | s. 300 NB |
| Alle 17 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Standpunktvurdering Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i norsk ved avslutningen av opplæringen i norsk etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse. | Norsk | 2026 s. 17 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. | Norsk | 2026 s. 14 Udir | ||
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering Læreren og elevene skal være i dialog om elevenes utvikling i norsk. | Norsk | 2026 s. 8 Udir | ||
| Alle 380 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 9 sitater
- M87 – samiske planer 9 sitater
- R94 – språklige minoriteter 19 sitater
- R94 – samiske planer 22 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 18 sitater
- L97 – språklige minoriteter 8 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 10 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 22 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 11 sitater
- LK06 – samiske planer 65 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 35 sitater
- LK20 – samiske planer 116 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 62 sitater
- LK20 – voksne 29 sitater
- R76 – samiske planer 27 sitater