Vurderingsformer emne

Ved eksamen lader man eksaminanden læse op et eller et par stykker af det oplagte pensum og prøver hans evne til at gjøre rede for det læste; der kræves, at han dels ved selve oplæsningen, dels ved friere gjengivelse af det oplæste eller under nærmere gjennemgaaelse deraf skal vise, at han har fuld forstaaelse af indholdet og, i tilfælde, dettes …

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Gjennemgaaelsen af det udvalg, der lægges op til artium, bør fornemmelig foregaa i gymnasiets 2 øverste klasser.

II. Minstekrav.

3 Skolestyret avgjør om det skal være slike prøver eller ikke. Se avsnittet om års- og avgangsprøver.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på spørsmål om innhaldet i stykket. Teikningar. b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time. …

11. Minstekrav.

3. Å fortelja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i føre- vegen, når dei medan dei fortel kan stø seg til nokre stutte notat som dei har gjort.

Arbeidsplan.

Til serarbeid nyttar ein 10—20 timar. Ved avgangseksamen tek ein prøve i pensumet for siste klassen (historie og samfunnslære II) på same måten som i 5-årsgymnaset. Serarbeid ved examen artium som i 5-årsgymnaset.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Realskoleeksamen i historie og samfunnslære tar en i 2 avdelinger.

Arbeidsplan.

I samband med epokelesnaden må eksaminanden kunne gjere greie for viktige historiske data fram til 1815.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Etter 9. skoleår skal elevene legge fram et lite særarbeid innenfor samfunnsfagene.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

… til fagfolk som kan intervjues. Læreren bør gjøre seg opp en mening om elevenes kunnskaper og fastsette karakter på grunnlag av følgende: 1. resultat i standpunktprøver. 2. muntlig eksaminasjon i klassen, bl. a. i forbindelse med repetisjon. 3. samtaler og diskusjoner i klassen. 4. elevenes foredrag. 5. elevenes arbeidsbok og særoppgave 6. elevenes deltaking ide ulike gruppearbeider og felles klassearbeider.

VURDERING

Når læreren gir rettledning om skriften, gjelder det alltid å finne årsaken til dårlig skrift.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

52 Karakterane 6 og 5: Eleven har synt at han forstår og har god innsikt i dei viktigaste delane av lærestoffet. Eleven har vist særlege evner til å løyse problem og oppgåver sjølvstendig, og vist at han har gode føresetnader for vidaregåande kurs og for å bruke det som er lært i konkrete livssituasjonar.

5. VURDERING

Normalt bør elevene i en klasse ha samme eksamensform: Enten Eksaminasjonen foregår som en samtale straks eksaminanden har fått oppgaven.

5. VURDERING

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner om elevane kan setje seg inn i, ordne og gjere greie for eit emne.

Mål

Saman vurderer elevane og læraren prosess og produkt ut frå visse kriterium.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Arbeidsmåter

Sammen vurderer elevene og læreren prosess og produkt ut fra visse kriterier.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive utviklingen av egne tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget.

Vurderingsordning › Eksamen for elever

Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Eleven skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i norsk muntlig basert på kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig.