Lærebokbruk emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Undervisningen i Fædrelandets Historie knyttes til Læsebogens Fortællinger, og Lærerens mundtlige Frem-

Ved Siden af Lærebogen bør benyttes, paa Skolen og i Hjemmet, en historisk Læsebog, der bør være i fragmentarisk Fremstilling og væsentlig indeholde udførligere Biografier af Historiens mest fremtrædende Mænd og Kvinder, Skildringer fra de epokegjørende Begivenheder (f.

litteraturhistoriske oplysninger i tilslutning til den historiske lærebog og efter læsebogen.

Historie.

Norges samfundsord] ning h hensigt igst til 3dje klasse; hvor for*) Om midlertidig ordning af historieundervisningen, indtil ny lærebog udkommer, se rundskrivelse af 24 november 1900, universitets- og skoleannaler for s.

Herved opnaaes at elevene med rimelig arbeide kan tilegne sig sikkert hvad læreboken byder.

III. Det mundtlige foredrag.

c. Oldnorsk. I omtrent 20 timer i 2det halvaar læses av en bok som Nygaards »Oldnorsk læsebok for begyndere« omtr. 30 sider efter den plan som er angit i denne boks forord.

Undervisningen begynner i klasse I med å gjenopta det tidligere lærte til fornyet behandling efter en lærebok.

11. Minstekrav.

Minstekravene må nøyere formes ut i de bøker i historie som blir godkjent til bruk i skolen og etter de retningslinjer som denne planen viser 2 .

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål.

IV. Historie og geografi.

I lærebøker og undervisning i historie må en legge vekt på at fram- stillinga blir enkel og konkret, men levende.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Med sikte på rett målføring øver en inn grammatikk gjennom skriftlig og muntlig analyse i tilknytting til ei kort lærebok, gjerne den som elevene har nytta i folkeskolen.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Litterære emner til gjennomgåing kan en hente fra ei godkjent lesebok for ungdoms- eller realskolen, fra særskilte skoleutgaver av forfatterne våre, fra hefter for fri lesing, fra dagspressa osv.

IV. Gamalnorsk. › Pensum

Sume av dei vanskelegare stykka i næmingsboka kan reknast med i det kursoriske pensumet: 20—30 sider av dette pensumet kan takast frå færøyisk eller nyislandsk litteratur.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

I dei to nedste klassane går opplæringa parallelt med opplæringa i realskolen. Ein legg til grunn ei godkjend lærebok i verdshistorie på om lag 250 sider vanleg oktav.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Når det gjeld ålmenne rettleiingar, viser ein til planen for 5-årsgymnaset. Klasse I (2 veketimar). Ein les verdshistoria til 1870 (grunnboka). Klasse II (2 veketimar). Ein les nordisk historie til og med året 1814 i gymnaslæreboka. Av samfunnslæra bør ein lese bolkar som høver saman med Noregs-soga. Klasse III (4 veketimar). Ein les anten dei 7 obligatoriske epokane på same …

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem krav: i. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Til denne lesningen knytter læreren en del litteraturhistoriske opplysninger, men det er ikke nødvendig å ha noen litteraturhistorie.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Arbeidet må ikke knyttes bare til den utdelte boka, men trekkes inn i alle emner der det passer i norskfaget og i andre fag.

LÆREMIDLER

Til gruppen trykte læremidler hører lærebøker og annen faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, ukeblader, tidsskrifter og informasjonstrykksaker (brosjyrer o. 1.). Også skjønnlitterære bøker kan gå inn under denne gruppe læremidler.

HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i tilvalgsfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, bilder, statistikk etc.

ARBEIDSMÅTAR

188 LÆREMIDDEL Ved sida av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllande lesnad, statistiske publikasjonar, aviser, vekeblad, turistbrosjyrar, informasjonstrykk frå bedrifter, organisasjonar og styremakter og frå utsendingane til framande statar.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

I oversikten over politisk idehistorie vil arbeidet i hovedsak være knyttet til en lærebok, men en bør sørge for at elevene får lese noen originaltekster.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Det er derfor naturleg at både lærebøker og undervisning kan ha ei ulik teoretisk forankring.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og samfunnsmessig bevissthet forutsetter problemorienterte lærebøker, god tilgang på andre massemedier og drøftinger i klassen.