Lærebokbruk emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Hvad Læreren har fortalt, gjengives af Børnene, som faa det tilsvarende Stykke i Læsebogen til Gjennemlæsning hjemme og til Gjengivelse i næste Time.

Litteraturhistorie læses ikke efter nogen særskilt lærebog, men en samlet oversigt over udviklingens gang gives i tilslutning til, hvad den historiske lærebog derom meddeler.

pensum på 80 —90 oktavsider.

Hovedpunktene av formlæren gjennemgås i tilslutning til læreboken, mens den sammenhengende grammatikklesning helst bør utstå til øverste klasse.

III. Rettleiing.

1) Med leseboka eller annan literatur 1 til hjelp å finna svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.

II. Minstekrav.

eks.: 1. Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir.

111. Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur l å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Med sikte på rett målføring øver en inn grammatikk gjennom skriftlig og muntlig analyse i tilknytting til ei kort lærebok, gjerne den som elevene har nytta i folkeskolen.

IV. Historie og geografi.

I lærebøker og undervisning i historie må ein leggja vekt på at framstillinga blir einfelt og konkret, men levande.

I 4. kl. leses først utvalte kapitler av Weierholt: Lærebok i gresk, formlæren etter Weierholt: Gresk grammatikk og ca. 50 sider Xenophon: Anabasis, enten 1. og 2., eller 2. og 3. bok.

Arbeidsplan.

Når det gjeld ålmenne rettleiingar, viser ein til planen for 5-årsgymnaset. Klasse I (2 veketimar). Ein les verdshistoria til 1815 (grunnboka). Klasse II (2 veketimar). Ein les nordisk historie til og med året 1814 i gymnaslæreboka. Av samfunnslæra bør ein lese bolkar som høver saman med Noregs-soga. Klasse III (4 veketimar.) Ein les anten dei 7 obligatoriske epokane på same …

I samfunnslære brukes en godkjent lærebok på omkring 75 sider, noenlunde likt fordelt på 1) statsforfatningen, 2) stats- og kommuneforvaltningen og 3) samfunnsøkonomien.

LÆRESTOFF

Dette set store krav til lærebøkene si framstilling og til undervisninga i det heile.

LÆRESTOFF

Ut frå lærebøkene, den orientering læraren gjev og det som kjem fram i klassen, skal eleven sjølv gjere seg opp ei meining om dei spørsmål det gjeld.

C. Norsk utenrikspolitikk

De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka og å skille mellom saklige opplysninger og propaganda .

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i valgfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, bilder, statistikk osv.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med synsmåter fra den faglige debatt, for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt forenklet bilde av fortiden.

KAPITTEL 20 NORSK › Læremidler

Læremidler omfatter lærebøker og et variert utvalg av andre bøker, også tekstsamlinger som elevene selv lager, forskjellig øvingsmateriell og teknisk utstyr.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Elevene må få arbeide med stoffet på ulike måter, for eksempel ved at de bruker arbeidsbøker og medier, og gjennom foredrag og dramatisering.