Lærebokbruk emne

Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken.

MÅL.

Lesebøkene bør inneholde lesestykker som knytter sig til heimbygdskunnskapen.

I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et kortere omriss.

MÅL › 7. klasse.

Blir det ikke brukt noen særskilt lærebok i verdenshistorie,

111. Rettleiing.

Kvar elev må ha ei illustrert lesebok i soge og ei høveleg bok til å føra inn arbeidsoppgåvene i.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

5. Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet fra, dersom boka passer for alderstrinet.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Leseverket bør dessutan innehalda: a) emne frå soga som fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss, b) emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei vi kjenner her heime, c emne frå naturfaget som skal vekkja …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste klassen.

Arbeidsplan.

Når læraren finn det lagleg, kan han bruke eit høveleg, ikkje for stort historieverktil grunnlag for gjennomgåinga i timane.

3. En kort lærebok i litteraturhistorie som bare tar med de betydeligste forfattere og de viktigste strømninger i litteraturen.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

I ungdomsskolen bør det være en lærebok i hvert av de tre samfunnsfagene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil) Referat.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

OG I OG PÅ HAVET

Historiebøkene gjev opplysningar om korleis havet har vore nytta som sambandsveg mellom land og folk gjennom tidene.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Arbeidet må ikkje berre byggje på den utdelte boka, men ein må dra inn alle emne som høver til det, både i norskfaget og i andre fag.

LÆREMIDDEL

2 . Komplett læremiddelsystem for opplæring i norsk, eller lærebøker og lærarhandbøker med tilpassa materiell for munnlege og skriftlege øvingar.

HJELPEMIDLER

De må imidlertid ikke oppfattes som pensumbøker i tradisjonell mening, som inneholder alt det man venter at elevene skal kunne, I tillegg til arbeidet med grunnbøkene skal det avsettes god tid til å trekke inn supplerende materiale og ta opp emner og problemer som er dagsaktuelle,og som engasjerer elevene.

Del 3 a › 5. VURDERING › Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen › 6. HJELPEMIDLER

6.1 Undervisningsmidler og utstyr Den grunnleggende kunnskap om de forskjellige emner vil det være naturlig at elevene får gjennom grunnbøker.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Langlekser ved gjennomgåelse av lærebokstoff kan være en hensiktsmessig overgang til mer selvstendige arbeidsmåter.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Læremidler

atlas, globus, plansjer, oversikter, bildemateriell, klipparkiv osv. Skolen trenger også et allsidig utvalg av faktabøker, tilpasset elevenes nivå. Lærebøkene må være mest mulig ajourført. I en konkret og aktuell undervisning må en også trekke inn varierte kilder fra lokalmiljøet: lokalavis, samlinger og museer og folk med spesielle erfaringer. Nærområdet må brukes som læringsressurs.