Læreplanatlas

Lærebokbruk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

19 Til sammenligning læses en del af læsestykkerne i omsætning paa landsmaal, hvor det hensigtsmæssig kan gjøres.

Norsk1903 s. 19 NB
Alle 16 sitater
1911Middelskolen (1911)

En hjælp til forstaaelsen av sammenhængen i dette vil det ogsaa være om man benytter et litet literaturhistorisk omrids.

Norsks. 59 NB

Undervisningen føres i tilslutning til en godkjendt lærebok.

Histories. 84 NB

Dette sættes til omtrent 100 læseboksider, hvorav en tredjedel skal være landsmaal.

Norsks. 58 NB
Alle 9 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

Norsks. 16 NB
Alle 10 sitater
1925Middelskolen (1925)
«De nødvendige oplysninger herom bør finnes i de norske grammatikker som benyttes i middelskolen.»
Norsks. 10 NB
Alle 12 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

11. Minstekrav.

2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoff som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

Historiei planen: Soges. 79 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

Norsk1947 s. 60 NB

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Likeså skal leseboka vise til utfyllende litteratur som barna med fordel kan lese.

Norsk1948 s. 53 NB
Alle 222 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Som hjelpemidler ved undervisningen skal en bruke: 1. En kort framstilling av hovedmålets grammatikk, dets formlære og setningslære.

Norsk1959 s. 21 NB

Klasse I

Lesning etter godkjent lesebok. Læreren legger selv planen for fordelingen av lesningen i hovedmål og sidemål. Han vil kunne velge en konsentrasjonslesning med lengre sammenhengende perio der for hver målform, eller arbeide etter en friere plan. Elevene kan lese igjennom tekster dels hjemme eller ved «stille lesning» på skolen, eller teksten kan bli lest opp på skolen. Det bør legges …

Norsk1959 s. 23 NB

II. Litteraturhistorie.

Det blir lagt opp ei godkjend lærebok i litteraturhistorie.

Norsk1959 s. 29 NB
Alle 73 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Etter hvert går klassen over til mer verdifull litteratur i leseboka.

Norsks. 85 NB

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

Norsks. 69 NB

VI. Plan 3. › 9. skoleår

En leser dette året i alt ca. 200 sider lesebok- og leseheftestoff.

NorskPlan 3 · 9. skoleår · lesnings. 91 NB
Alle 88 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«På den annen side blir så omfattende læreverk relativt dyre, og flertallet av elever vil bare ha bruk for deler av det.»
Samfunnsfags. 113 (utledet) NB
«Tiden etter 1945 bør fremstilles i egne hefter av praktiske grunner: »
Samfunnsfags. 113 (utledet) NB
«De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgaver og drøfting av problemer.»
Samfunnsfags. 113 (utledet) NB
Alle 34 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Leseverket bør avgjøre om det skal være de små eller de store bokstavene.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 112 NB

LÆREMIDLER

Til gruppen «trykte læremidler» hører lærebøker og annen faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, ukeblader, tidsskrifter og informasjonstrykksaker (brosjyrer o.l.).

Historie og Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 214 NB
Alle 25 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Den bor videre være forsynt med utdrag av kilder, kart. et fyldig bildemateriale og register.

Samfunnsfags. 110 NB

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De bør være utformet med sikte på at de også skal brukes som studiebøker, og inneholde arbeidsoppgåver av forskjellig vanskegrad (eventuelt i egne hefter).

Samfunnsfag1985 s. 170 NB

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

For de områder som elevene skal fordype seg i, bør framstillingen gi plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden av generelle hovedlinjer og historisk resonnement.

Samfunnsfag1985 s. 170 NB
Alle 97 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Skolebog, der er dens egentlige Bestemmelse» 1834 s. IX
    • «findes desuden i Udtoget» 1834 s. X
    • «hensigtsmæssige Lærebøger bleve indførte.» 1856 s. 214
  2. Vis omtaler
    • «Udarbeidet til Brug i Almue-Skolerne» side
  3. Vis omtaler
    • «De er derfor saaledes anbragte, at de, om Læreren maatte finde det hensigtmæssigt, uden Skade for stilli h ved den forfte Gjennemlæsning kan forbigageg» s. IV
  4. Vis omtaler
    • «Paa at være Lærebog er den selvfølgelig ikke beregnet.» side
    • «Sagnene og de sagnagtige Fortællinger er og det med Rette mere og mere forsvundne fra de egentlige Lærebøger.» side
  5. Vis omtaler
    • «de historiske lærebøger for de lavere skoletrin er opløste i en samling biografier» side
    • «biografiske skitser, anekdoter til karakterernes belysning, karakterskildringer o. lign. snarere hører hjemme i en historisk læsebog» side
  6. Vis omtaler
    • «hvad der skal læses i middelskolen, og hvad der kan opsættes til gymnasiet.» side
    • «Alt hvad der er sat med petit, hvad enten det staar i selve teksten eller er anbragt i noter nedenunder, kan forbigaaes i middelskolen.» side
  7. Vis omtaler
    • «en mindre og letlæst lærebog» s. 2
  8. Vis omtaler
    • «Jeg har ment, at læreren kunde indtage en friere stilling til bogen og afpasse dens brug efter sine elevers standpunkt og efter den tid, han» s. IV
  9. Vis omtaler
    • «Af kirké- og undervisningsdepartementet godkjendt som skikket til at benyttes som lærebog i middelskolen.» side
  10. Vis omtaler
    • «de to udgaver bruges ved siden af hverandre» s. 3
  11. Vis omtaler
    • «Daa denne boki kom ut fyrste gongen i 1879, var ho <Btla «til heimelesning og bruk for lærarar». No vert ho brukt til lærebok ved» s. 3
  12. Vis omtaler
    • «bestemmer undervisningsfag og skolebøker» s. 162
    • «Det sørger for gode skolehus, bestemmer undervisningsfag og skolebøker og ansætter lærere og lærerinder.» s. 162

Beslektet

Hendelser og emner