Læreplanatlas

Informasjonsinnhenting og oppslagsbruk emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur l å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.

Historie1962 s. 81 NB
«Den historiske leseboka skal ein berre bruka til stønad for arbeidet i skulen — som lesebok og som handbok.»
Historiei planen: Heimstadlære1954 s. 84 NB
«med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig. »
Historie1962 s. 80 NB
Alle 78 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Arbeidsplan.

I alt ordskifte om samfunnsspørsmål spelar statistikk, tabellar, diagram o. l. ei så stor rolle at elevane bør få lære å lage og bruke slikt, …

Samfunnsfag
Alle 14 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Hver elev kan føre en arbeidsbok, som bl. a. omfatter systematiske samlinger av utklipp om bestemte samfunnsspørsmål som vedkommende elev har påtatt seg å lage …

Samfunnsfags. 174 NB

I. Mål. › Generelle merknader.

En må prøve å hindre direkte avskrift ved å legge opp arbeidsformene slik at stoffet må hentes fra flere kilder, helst også ved intervju.

Historiei planen: Samfunnsfags. 164 NB

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Et utmerket stoff skulle bygdeelever finne i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

Historiei planen: Samfunnsfags. 180 NB
Alle 64 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane bør få høve til å nytte datamaskinar, og få øving i å tolke data og finne fram til samanhengar.

Samfunnsfag1992 s. 149 NB

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDDEL

Det er derfor viktig at læraren oppmuntrar elevane sine til sjølv å vurdere dette og eventuelt søkje etter korrigerande informasjon.

Generell dels. 46 NB

ARBEIDSMÅTER

I samarbeid med læreren må elevene få rimelig anledning til å arbeide med emner som de har spesiell interesse for, og de må få hjelp …

Norsk1974 s. 37 NB
Alle 103 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… ordtilfang, ordval, ordvariasjon, ordlaging, ordklassar, ordbøying (substantiv, verb). Stadnamn, personnamn. Rettskriving av ord, ordliste. Setning og teiknsetjing. Flytting av ledd i setninga. Tekst og tekstelement: …

Norsk1986 s. 125 NB
Alle 46 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE

De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysningene, tolke dem og finne passende …

Historie1991 s. 216 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Elevene bør få trening i å søke etter årsaker til konflikter, og de må få innsikt i hvordan konflikter kan forebygges, bearbeides og løses, eventuelt …

Samfunnsfag1991 s. 238 NB
Alle 31 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… andre fag Hovudmoment Elevane skal kunne finne fram til høveleg kjeldemateriale og kunne bruke det på ein kritisk måte kunne samarbeide om oppgåver og prosjekt …

Norsks. 18 NB
Alle 12 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

INNLEIING

For arbeidet i samfunnsfag er skulebiblioteket ei nyttig informasjonskjelde.

Samfunnsfags. 175 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

… gjere seg kjende med hovuddrag ved og ulike syn på den globale økonomien, det internasjonale handelsmønsteret og den internasjonale arbeidsdelinga. Søkje informasjon om verksemda til …

Samfunnsfags. 187 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Menneske og samfunn før oss

- bruke globus og bøker, og samtale om folk og språk i ulike delar av verda, mellom anna samane

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag (1. klasse)s. 179 NB
Alle 30 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• finne fram i trykte og digitale medium, sortere innhaldet i kategoriar og produsere materiale som kan publiserast følgje enkle reglar for personvern når ein …

Samfunnsfags. 121 NB

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag

Samfunnsfags. 125 NB
Alle 77 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger

Histories. 10 Udir

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Elevene tilegner seg fagkompetanse ved å skrive tekster der de bruker fagbegreper, faglige metoder og ulike perspektiver og kilder.

Samfunnsfags. 4 Udir

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Gjennom faget skal elevene utvikle evne til kritisk tenkning og vitenskapelige tenkemåter som setter dem i stand til å innhente kunnskap og til å forstå …

Histories. 2 Udir
Alle 62 sitater
72 planer med sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «fri Benyttelse af sin velforsynede Bogsamling, der fatte mig istand til at aaae til selvt Kilderne.» 1831 side
    • «hos Snorro, Torfæus, Falsen, Holberg, Schlegel, Gebhardi, Høyer, Riegels, G. L. Baden o. F.» 1831 side
    • «Stundom har jeg blot ved enkelte Nqvne antydet hele Begivenheder og henviist til Kilderne, for at Læreren enten kan oplcrse eller omstændelig fortælle et faadant» 1834 s. VI
    • «for at samle og udbrede nOere Kundskab om Norge» 1834 s. 278
    • «med Angivelse af Kilderne» 1856 side
  2. Vis omtaler
    • «Nu blev han Tilsynsmand ved Kongens Bogsamling» s. 130
    • «Ejdsvollsmændene samlede sig sidste Gang til Møde den 20de Maj for at skrive under Protokollerne» s. 166
  3. Vis omtaler
    • «Men førend vore Forfædre bosatte sig i disse Lande, har her boet andre Folkeslag, om hvem vi ingen skriftlig Efterretning besidder. Dog henter vi af» s. 1
  4. Vis omtaler
    • «Ole Gabriel hjalp sig selv frem. Han nyttede godt de faa bøger, som fandtes i bygdens bogsamling. Hans kjæreste læsning var dog bibelen.» s. 92
  5. Vis omtaler
    • «I løbet af faa aar indførtes bogtrykkerkunsten i hele Tyskland, i Italien, Spanien, Frankrig og England. I Danmark blev den første bog trykt i 1482,» s. 53
  6. Vis omtaler
    • «Skildring af mødet paa Eidsvold» s. 116
    • «loven kræver, at alle norske børn skal kunne læse, skrive og regne.» s. 120
  7. Vis omtaler
    • «Til denne udgave er udarbeidet tre historiske karter» s. 3
    • «Al den tid du har tilovers, bør du bruge til at æge din kundskab.» s. 68
    • «Han drog rundt om paa udenlandsfærder for at samle stof og hente oplysninger til sin Norges historie, ja, han fik lov til at granske i» s. 160
  8. Vis omtaler
    • «Til oplysning for menigmann fikk han i stand folkebiblioteker og gav ut skrifter.» s. 122

Beslektet

Hendelser og emner