Industrisamfunn emne

MÅL.

… Større bygninger: Skoler, kirker, museer, posthus o. s. v. Vannledning. Brandvesen. Politi. Jernbane. Post. Telegraf. Et verksted. En fabrikk. Besøk med iakttagelse av råstoff, maskiner og andre arbeidsredskaper. Det ferdige produkt. Butikk. Handel og samferdsel. Dyr og planter, typiske for andre landsdeler. Litt om livet i heimbygda i gammel tid, hus, klær, redskaper, arbeid o. s. v. Enkelte historiske fortellinger …

MÅL.

… Utflukt til nærmeste byen — eller billede av en by. Gater, torv. Større bygninger: Skoler, kirker, museer, posthus o. s. v. Vannledning. Brandvesen. Politi. Jernbane. Post. Telegraf. Et verksted. En fabrikk. Besøk med iakttagelse av råstoff, maskiner og andre arbeidsredskaper. Det ferdige produkt. Butikk. Handel og samferdsel. Dyr og planter, typiske for andre landsdeler. Litt om livet i heimbygda i …

MÅL.

… Byen. Strøket nærmest omkring skolen. Gater. Torv. Brygge. Havn. Større bygninger: skoler, kirker o, a. På brygga; varehus, vareballer, kasser. Ved havnen; forskjellige slags båter og skip. Trafikk. Kartriss over byen blir formet i sandkassen. Så blir det tegnet, først enkelt, siden som en almindelig kartskisse. Tilførsel av varer til byen. Handel. Butikker. Verksteder, Fabrikker. Råstoffer, Produkter. Sammen med dette:

IV. Historie og geografi.

Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2.

Pensum.

… obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Andslivet på 1700-talet. Desse epokane må til saman ikkje ha større sidetal enn 280, og ingen einskild epoke må ha større sidetal enn 50. Elevane nyttar grunnboka …

Arbeidsplan.

I klasse V les ein fyrst anten (etter alternativ A) epokane (1) Den industrielle revolusjonen og (2) Andslivet på 1700-talet, eller (etter alternativ B) fritt vald lesnad.

Pensum.

Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som arkeologi, busetjing, stadnamn, gamal og ny bondekultur (byggjemåte, reiskapsbruk, driftsmåte, sæterbruk, bondekunst, fiske, fangst, båtbruk, handel, samferdsle, skogbruk, gruvedrift, gamal og ny bykultur (handverk, kjøpmannskap, verksdrift, lagsliv, byinstitusjonar, byborgarar).

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

q. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

pensum i begge fagene.

JUSTERT PLAN FOR 8. SKOLEÅR Historie (i t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. 1. U.S.A. Borgerkrig, industrialisering, imperialisme. 2. Kampen for politisk og nasjonal frihet i siste halvdel av det 19. h.å. 3. Kampen for utvidete politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen. 4. Levevilkårene i Norge i det …

IX. Plan for g. skoleår. › 11. Rasjonalisering og automasjon.

11. Rasjonalisering og automasjon.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Tid og vær. Fordampning/fortetning. Termometer. Samfunnet Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til feidig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (vei, gate, sjø, luft). Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper …

ARBEIDSMÅTER

… gir historiske perspektiver. Gjennom geografistoffet knytter en forbindelser med andre land og forholdene i andre verdensdeler. For ungdomstrinnet kan et emne som «Industriens utvikling» tjene som eksempel. Utgangspunktet for behandlingen kan være industrireising. Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager. Fra geografien kan vi hente opplysninger om energikildene på jorda. Fra samfunnskunnskap vil …

ARBEIDSMÅTER

For ungdomstrinnet kan et emne som «Industriens utvikling» tjene som eksempel.

ARBEIDSMÅTER

Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Metall og metallurgisk industri: Mineralførekomstane, gruvedrift-utnytting. Industri og handverk.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i …

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

- Viktige industrigreiner

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… Reformasjonstid. Enevelde. Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Utskifting og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… tider til 1700-tallet: Utviklingslinjer. Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thranebevegelsen. Norge i krig og krisetider: Norge …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i Norge: Oversikt over viktige næringsveier. Konkret eksempel fra oljeindustrien: hvordan olje er blitt til, og hvordan utvinningen foregår. Konsekvenser av rask utvikling innenfor en næring.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Bruk av ressurser i historisk perspektiv: Fangstkultur – naturlandskap. Jordbrukskultur – jordbrukslandskap. Samfunn preget av industri og høyteknologi, industri- og bylandskap.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… hvordan utviklingen har virket integrerende og splittende både innad i samfunn og mellom land og i ulike deler av verden 2b kunne gjøre rede for industrialisering som historisk prosess og kunne forklare ulikheter i utviklingen i ulike deler av verden 2c kunne gjøre rede for sentrale trekk ved endringer i globale maktforhold og kunne drøfte endringer ved kolonisering og avkolonisering …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… samfunnsutviklingen har virket integrerende, hvordan den har skapt sosial og økonomisk likhet og ulikhet og hvordan den har skapt kulturell samhørighet eller avstand 1c kunne gjøre rede for overgangen fra det førindustrielle til det industrielle samfunn og moderniseringsprosessene innenfor primærnæringene, og kunne drøfte hvilken betydning prosessene har hatt for den sosiale og politiske utviklingen og for miljøet 1d kunne gjøre …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse -finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system.

Kompetansemål › Nyere tid

- forklare framveksten av industrisamfunnet og vurdere hva det innebar for forståelse av tid og arbeid

Kompetansemål

- forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen

Kompetansemål › Nyere tid og kritisk tenkning

- forklare forskjeller mellom tidlige produksjonsmåter og industrikapitalisme og vurdere hva de innebar for forståelse av tid og arbeid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden