Historisk sammenheng emne

Skjønt disse Fortællinger maa have en fragmentarisk Karakter, bliver det dog Opgaven gjennem dem at vække den første gryende Forestilling om Tidsfølge, om Forbindelsen mellem Nutid og Fortid, om et ved Lov og Øvrighed ordnet Samfund, vi alle tilhøre, og om at dette Samfund har en Historie.

… hjemmeforberedelse til næste gang. I forbindelse dermed søger han at lette en sikker tilegnelse derved, at ukjendte ord og udtryk tydes og rigtig udtale af navne meddeles; — tankegang og sammenhæng forklares, hvor det findes fornødent — de hovedpunkter, som opmerksomheden især skal fæste sig ved, fremhæves; — tidligere omtalte forbigangne eller samtidige forhold, som det for emnet er nødvendigt …

Der skal saaledes ikke blot meddeles en række fortællinger om personer og begivenheder i kronologisk orden, men man skal bestræbe sig for „at give barnet, saavidt dette lader sig gjøre, et ordentligt begreb om, hvad historie virkelig er“ ved at fremholde begivenhedernes sammenhæng og de fremtrædende personers betydning for udviklingen.

MÅL

Kjennskap til dei viktigaste personane og hendingane i fedrelandssoga, dei hendingane i verdssoga som hev fått mest å segja for framvokstren åt folket vårt, grunndrag!

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Læreren lager enkel grafisk framstilling av mindre tidsavstander.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Føremålet med den fyrste opplæringa på dette alderssteget er mel, a. å førebu borna til den seinare (kronologiske) sogeopplæringa med å hjelpa dei til å skjøna dei omskifta som fråstand i tid fører med seg.

Pensum.

Andre høvelege emne er »lengdesnitt« gjennom historia, dagsaktuelt i historisk lys, konfrontasjon med historia gjennom tekster, biografiske emne og emne frå folkeminne, kunst, litteratur, musikk; dessutan emne frå økonomi og politikk.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

(Verdshistoria etter 1870 og samfunnslæra er ikkje eksamenspensum i denne klassen.) I samband med epokelesnaden må eksaminanden kunne gjere greie for viktige historiske data fram til 1815.

Arbeidsplan.

Eller desse 4 epokane: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei oversyn som knyter denne lesnaden saman.

I. Mål. › Generelle merknader.

Repetisjoner må legge vekt på å framheve det vesentlige, og på å vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elevgrupper får så i oppdrag å samle stoff til å sette emnet i historisk og geografisk sammenheng.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

De rike og de fattige nasjoner : Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklings-land. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt) .

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdenistt.) Arbeidsoppgåvene til musea: Bymuseum og bygdemuseum. Fylkesmuseum. Spesialmuseum. Tradisjonar. Oppgåvene til musea. (Lengdesnitt.) 8.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Epoke.) Utvikling i jordbruket: Naturhushald. Teigblanding og utskifting. Betre reiskapar. Husmenn. Industrielt jordbruk. Forsking. (Lengdesnitt.) Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjonen.

I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker.

MÅL

98 3 3.1 kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder i et globalt perspektiv og forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til.

C. Norsk utenrikspolitikk

Derimot er det antagelig best å gjennomgå de viktigste politiske ideologiene under historiekurset i 3. klasse, hvor man lettest kan få plassert dem i den sammenheng hvor de oppstod.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål

– å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhen- gen i den utviklingen som er skjedd

7.-9. KLASSE

Innsikt i samspelet mellom natur og kultur og i samanhengen mellom fortid og notid er avgjerande for at dei unge skal forstå korleis samfunnet utviklar seg.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

… å studere menneskers virkelighet på vil en kunne finne fram til årsaksforhold og sammenhenger som forklarer menneskers levekår og levemåte. Stoffutvalget må tilpasses særtrekk i regionen. Fra de eldste tider til 1700-tallet: Utviklingslinjer. Omdannelse og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringer. Revolusjoner. Kolonimakter. Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

På samme måte må elevene lære å se samtiden i historisk perspektiv når de møter stoff fra norsk historie og verdenshistorien.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- arbeide med krefter, konfliktar og val som førte til dei to verdskrigane, og samanhengar mellom dei. Gjere seg kjende med gang- en i krigane og vurdere følgjene av dei

INNLEIING

• at elevane utviklar medvit om mangfaldet på kloden, og korleis dei kan forme og påverke framtida gjennom arbeid med historiske utviklingslinjer: forholdet mellom menneske og natur, variasjonar i levekår i ulike samfunn og korleis dei vala menneska gjer i dag, kan påverke framtida

UTDANNINGSPROGRAM

I hovedområdet vektlegges kontinuitet og endring i utviklingen av samfunn, og mennesket som aktør i historiske prosesser, både som individ og i gruppe.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for og drøfte kontinuitet og endring i maktstrukturer, frihetsbetingelser og statsdanning i ulike historiske perioder fra antikken til moderne tid og reflektere over forståelsen av makt, frihet og demokrati

Om faget › Kjerneelementer › Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

Elevene skal forstå sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold og hvordan disse forholdene hver for seg og sammen har påvirket og påvirker mennesker og samfunn.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering

… i historiske kontekster. De utvikler og viser også kompetanse når de formulerer faglige problemstillinger, og når de finner og kritisk bruker historisk materiale i refleksjon og argumentasjon til å konstruere historiefortellinger. Elevene utvikler og viser videre kompetanse når de presenterer ulike perspektiver på fortidige hendelser, og når de reflekterer over hvordan framstillinger av fortiden brukes og hvordan fortiden bidrar til …