Historisk årsak og virkning emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1911 | Gymnasiet (1911) | I. 1523—1660. Grevefeiden og dens følger. Reformationen. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV’s indre styre og hans utenrikspolitik. Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. | Historie | s. 102 NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.» | Historie | s. 79 NB |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen kravet om koloniar blir sterkare. | Historiei planen: Soge | 1964 s. 92 NB | ||
11. Minstekrav. › (6. klasse). De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller. Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. | Historie | 1948 s. 81 NB | ||
| Alle 206 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Serarbeid i historie og samfunnslære Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje dei høve til å lære kva slags kjeldetilfang historieskrivaren må byggje på, til å bruke evna til å sjå, samanlikne og dra slutningar. | Historie | 1959 s. 78 NB |
| Alle 5 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.). q. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk. | SamfunnsfagVII. Plan for 7. skoleår. | 1966 s. 152 NB |
I. Mdl. Særlig skal en legge vekt på slike hendinger som har hatt innvirkning på utviklingen i det norske samfunnet, og en skal trekke fram den innsats som kjente kvinner og menn har gjort i kulturlivet. | Samfunnsfag | 1966 s. 140 NB | ||
III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. Repetisjonen må legge vekt på å framheve det vesentlige, og på å vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen. | SamfunnsfagArbeidsmåter 7. —9. skoleår. | 1966 s. 146 NB | ||
| Alle 15 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigs- tiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. (Epoke). | Samfunnsfag | s. 205 NB |
| Alle 4 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | LÆRESTOFF En skal ikke gå utenom de konflikter som har oppstått, og kriger som har vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere å søke å belyse rsakene | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 179 NB |
«Mot den andre verdskrigen: Mellomkrigstida. Folkesambandet. Totalitære ideologiar. Årsakene til krigen. Noreg kjem med i krigen. (Epoke.)» | Historiei planen: SamfunnsfagRettleiande årsplanar · 9. klassesteget | s. 185 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigstiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. (Epoke). | Historiei planen: Samfunnsfag (9. klassetrinn) | s. 185 NB | ||
| Alle 15 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL - tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til | Samfunnsfag | s. 97 NB |
INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K) I staden må ein leggje større vekt på den seinaste utviklinga, kva forhold som har vore med og skapt avspenning eller auka spenning. | Samfunnsfag | 1991 s. 146 NB | ||
| Alle 17 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING Elevane bør få trening i å leite etter årsaker til konfliktar, og dei må få innsikt i korleis ein kan hindre, gjennomarbeide og løyse konfliktar, eventuelt korleis ein kan leve med konfliktar. | Samfunnsfag | 1986 s. 219 NB |
| Alle 6 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE Elevene bør få trening i å søke etter årsaker til konflikter, og de må få innsikt i hvordan konflikter kan forebygges, bearbeides og løses, eventuelt hvordan en kan leve med konflikter. | Samfunnsfag | 1991 s. 238 NB |
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS Det er viktig å utvikle forståelse for at mennesker og samfunn endrer seg over tid, og at både materielle vilkår, ideer og forestillinger påvirker denne omformingen. | SamfunnsfagKapittel 28 Orienteringsfag 1.–6. klasse | 1991 s. 219 NB | ||
| Alle 7 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | INNLEIING Historie tek for seg tidsdimensjonen, drøftar ulike syn på mennesket og ulike typar samfunn til ulike tider, og tek opp drivkrefter som har påverka samfunnsutviklinga gjennom tidene. | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | s. 177 NB |
| Alle 18 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI › Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg munnleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å bruke definisjonar, omgrep og faguttrykk til å forklare årsaker og verknader knytte til samfunn og kultur. | SamfunnsfagVg2: 84 timar | 2010 Kompetansemål · Vg2: 84 timar Udir |
Føremål Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer at dei er der dei er i dag. | Samfunnsfag |
| ||
Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken | Historie | s. 162 NB | ||
| Alle 36 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse | Historie | s. 6 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av sentrale historiske og nåtidige konflikter og reflektere over om endringer av noen forutsetninger kunne ha hindret konfliktene | SamfunnsfagKompetansemål etter 10. trinn | s. 10 Udir | ||
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for årsaker til at mennesker har migrert, og diskutere kulturmøtene sett fra ulike perspektiver | HistorieKompetansemål etter vg3 – påbygging til generell | s. 11 Udir | ||
| Alle 52 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 1 sitat
- M87 – samiske planer 10 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 23 sitater
- LK06 – samiske planer 27 sitater
- LK20 – samiske planer 34 sitater
- LK20 – voksne 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Aarsagen til dette Scrrsyn maa soges deels i Adelens og Geistlighedens overdrevne Magt, deels i Unions-Kongernes ofte hoist upolitiske Adfcrrd, Svaghed og Mangel paa Indsigt» 1834 s. 171
- «Norge havde i dette Tidsrum næsten stedse flere Konger paa eengang, hvis Uenighed foraarsagede blodige Borgerkrige» 1856 s. 65
- «Misforuøielse med flere kongelige Embedsmænd, f. Ex. Henrik Krummedike forenet med Steen Stures kloge Underhandlinger, bevirkede udentvivl denne Opstand» 1856 s. 153
Vis omtaler
- «Fra disse Krige, hvor Norge led saadanne Tab, skrev sig det urimelige Had, Nordmændene fik mod Svenskerne» s. 48
Vis omtaler
Viser 8 av 9 omtaler.
- «Aarsagerne til Danmarks Tilbagegang i dette Tidsrum» 1872 s. 74
- «De idelige Krige ødelagde Landet og bragte Kongerne til de ulykkelige Pantsættelser» 1872 s. 74
- «Man havde ikke Midler til at læge den ødelæggende Krigs Saar.» 1872 s. 147
- «Kampen mellem Svear og Gøter lammede Folkets Kraft.» 1874 s. 59
- «Aarsagerne til Danmarks Tilbagegang» 1874 s. 74
- «Tilbageblik. Aarsagerne til Danmarks Tilbagegang i bette F[ er for det første» 1874 s. 74
- «Den livligere Handel med Udlandet virkede ogsaa til Byernes Opkomst» 1877 s. 31
- «Reformationens ndforelfe bidrog ogsaa i Sverige til at styrke Adelens Indflydelse paa Statsstyrelsen» 1877 s. 121
- Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie : for Skolen og Hjemmet. 1 : De østerlandske Folk og Hellenerne 1880 1 omtale
Vis omtaler
- «Fra de simpleste Sandheder, som var forstaaelige for enhver, førte han da Samtalen gjennem klare Følgeslutninger til Resultater, som ingen havde anet.» s. 357
Vis omtaler
Viser 3 av 7 omtaler.
- «Onvergang til en ny tidsalder for de nordiske folk beredtes ved vikingetogene.» s. 9
- «Onvergang til en ny tidsalder for de nordiske folk beredtes ved vikingetogene. Disse tog fjernede en mængde stolte, trodsige høvdinger og lettede derved kongernes arbeide» s. 9
- «De bragte endvidere kjendskab til andre lande, en mere sleben levevis og større kultur til Norden.» s. 9
Vis omtaler
- «Naar den gamle trui løyste seg upp, kunne inkje det gamle stormanns-veldet og fylkes-sjølvstyret halda seg ved lag helder, av " di det nettupp hekk» s. 41
Vis omtaler
- «Ophavet til krigen var især indbyrdes avind mellem kongerne, og at de danske vilde faa de tre riger sammen igjen under den danske konge.» s. 25
Vis omtaler
- «Den svære krig tog kræfterne fra det fattige Sverige.» s. 101
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1902 1 omtale
Vis omtaler
- «Dette skyldtes især ydre krigerske hændelser, men ogsaa folkets fredelige virke i de tider, som gik forud for frihedsaaret.» s. 114
Vis omtaler
- «Aarsager til vikingtogene. Alt tidlig drog, som før er fortalt, nordboerne ud paa kjøbmandsfærder, og de kom til lande med blomstrende byer, rige klostre og» s. 17
- Norges Historie i Fortællinger : med træk af Sveriges og Danmarks Historie for Skolen og Hjemmet 1905 1 omtale
Vis omtaler
- «Havde Karl XII nu sluttet fred, da hans magt var paa det høieste, vilde hans folk og land blevet rigt og lykkeligt. Men efter seiren» s. 91
Vis omtaler
- «Ophavet til krigen var især indbyrdes avind mellem kongerne, og at de danske vilde faa de tre riker sammen igjen under den danske konge.» s. 28
Vis omtaler
- «Især to grunde maa nævnes. Først den stigende oplysning' blandt folket; skolene er blit bedre, læse- og lærelysten derfor større; bøker og aviser spreder derfor» s. 104
Vis omtaler
- «Magnus omordnet krigsvesenet, fordi det gamle ledingsvesen var mest beregnet på sjøkrig og derfor ikke lenger passet.» s. 59
Vis omtaler
- «Han ser grunnen til de enkelte hendelser i de optredende menns og folks karakter («pragmatisk» historieskriv- ning).» s. 56
- «Stammeforskjell og politisk motsetning bidrog enn mere til å øke uenigheten.» s. 57
- «Aten var blitt knekket ved Spartas våben, ved Persias penger og sin egen forfatnings utartning.» s. 61